Herold

Vindkraftdebatten i Hattfjelldal framstilles ofte som et valg mellom framtid og fortid. For mange som bor og jobber her, handler den snarere om hvilke verdier vi tar med oss inn i framtiden.

Jeg reagerer når det hevdes at motstand mot vindkraft først og fremst skyldes frykt for forandring, eller manglende vilje til å utvikle bygda. Det er en feilslutning som reduserer en alvorlig og kompleks problemstilling til et spørsmål om holdninger. Vi som stiller kritiske spørsmål gjør det ikke fordi vi ønsker stagnasjon, men fordi vi mener at noen typer utvikling kan bli irreversible inngrep i naturen som nettopp er grunnlaget for framtida vår.

Naturen er ikke «ubrukt» – den er livsgrunnlaget vårt.

I flere innlegg argumenteres det for at naturen må «tas i bruk». Men for oss som lever med og av fjellene – friluftsfolk, jegere, fiskere, bærplukkere, landbrukere og særlig reindriftsutøvere – er naturen allerede i kontinuerlig og sårbar bruk. Reindriften er en av de eldste og mest arealkrevende næringene i området, og den er helt avhengig av store, sammenhengende og lite forstyrrede fjellområder. Disse arealene er ikke et overskuddsgode; de er grunnlaget for både kultur, tradisjon og økonomi.

Hattfjelldal har profilert seg som en fjellkommune i generasjoner. Fjellene våre pryder kommunevåpenet, kulturhistorien, markedsføringen og kommunale bygg.

Å omtale disse fjellene som «ubrukt areal» er ikke bare feil – det overser fullstendig de næringene og livsformene som faktisk er avhengige av dem, ikke minst reindriften som allerede opplever press på beiteområdene.

Vi kan ikke snakke om framtid uten å snakke om barnas framtid.

Jeg er en av dem som ønsker at barna skal ha mulighet til å vokse opp her og kanskje etablere seg her senere. For dem er naturen ikke et bakgrunnsteppe – den er oppvekstmiljøet deres. De lærer verdier, tilhørighet og kunnskap gjennom å ferdes i fjellene og marka.

Hva slags Hattfjelldal gir vi dem videre?

Det er et legitimt spørsmål om et vindkraftanlegg i våre sentrale fjellområder faktisk skaper flere muligheter enn det ødelegger, særlig for framtidig landbruk, reiseliv, friluftsliv og lokal identitet.

Utvikling må være kunnskapsbasert – ikke hastverkspreget.

Ingen er imot utvikling. Men det er fullt mulig å ønske utvikling uten å mene at vindkraft er løsningen. Å være kritisk er ikke å være negativ – det er å ta ansvar for at beslutninger med store konsekvenser blir tatt grundig og ikke på grunnlag av slagord om modernisering.

Det er ikke slik at Hattfjelldal står mellom vindkraft og død. Det finnes mange andre måter å skape arbeidsplasser og framtidstro på – innen landbruk, lokal matproduksjon, reiseliv, grønn næring, sirkulærøkonomi, småskala energi og kompetansearbeidsplasser. Vindkraft er én mulighet, men ikke den eneste, og heller ikke nødvendigvis den som passer best i vår fjellkommune.

Debatten er ikke drevet av hat – den er drevet av engasjement.

I debatten er det hevdet at det finnes frykt, hat og splittelse. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette bildet. Det er et sterkt engasjement, ja – men det er fordi saken er viktig for oss alle. Å antyde at motstandere av vindkraft fører en hatfylt debatt, er å legge et negativt motiv i munnen på helt vanlige innbyggere som bare kjemper for noe de setter høyt.

Vi engasjerer oss nettopp fordi vi bryr oss om bygda, ikke fordi vi ønsker konflikt. Det fortjener respekt – ikke mistenkeliggjøring.

Vi må kunne si nei til et prosjekt som endrer Hattfjelldal for alltid!

Det er riktig at høringsprosesser ikke kan stoppe alt. Men de skal heller ikke være et spill for galleriet hvor beslutningen i praksis er tatt før prosessen er i gang. Et «nei» er også en demokratisk ytring – og et lovlig og legitimt standpunkt.

Vi som mener at vindkraft ikke er riktig vei for Hattfjelldal, gjør det fordi vi vil bevare livsgrunnlaget vårt, fjellene våre og muligheten til å gi barna våre et lokalsamfunn med både livskvalitet og naturressurser intakte.

Utvikling er viktig. Men utvikling som ødelegger det vi bygger på, er ikke en vei framover.

Hattfjelldal trenger framtidstro, ja – men den framtiden må bygges på våre styrker, ikke på å industrialisere våre mest verdifulle naturområder.

Vår tids kamp

Om beitebrukere og vindkraft

Revene inn i hønsegården i Hattfjelldal

Nei til vindturbiner i Hattfjelldal

Bygdesamfunn blir revet i stykker av den voldsomme konflikten

Hattfjelldal, vindkraft er framtiden!

«Sinne og hat i Hattfjelldal»

Ingen debatt om vindkraftsaken tross verbale advarsler: – Splitter et helt samfunn

Vi vil vise hele verden at fjellfolket står sammen i Hattfjelldal