Herold

LILLEHAMMER (GD) (Lillehammer-Storhamar 1-4) Uten en brukbar poengfangst i høst, så ville Lillehammer Ishockeyklubb vært på god vei mot nedrykkskamp i vinter. Ni tap på de 10 siste kampene er definitivt nedrykkstakter.

Noe må definitivt gjøres før stupet nærmer seg.

Vi kan legge til: LIK har 11 tap på de 14 siste kampene, eller 14 tap på de 18 siste.

Det er grusomme tall.

Velg selv hva som er jævligst.

På de 18 siste kampene i ligaen har Lillehammer scoret 38 mål. Det er to mål i snitt per kamp. Og da vinner du ikke mange hockeykamper. Og tendensen er bare blitt verre jo flere kamper som spilles: På de fire siste kampene står LIK med fattige to scoringer.

Motsatt: Lillehammer har sluppet inn fire mål i snitt per kamp på de 18 siste kampene.

«Samling i bånn» er et kjent uttrykk, og det passer godt på Lillehammer Ishockeyklubb nå. Det er åtte poeng ned til Lørenskog og nedrykkskvalifisering. Trolig er avstanden stor nok til å overleve nok en sesong, men du vet aldri. Og fortsetter tapene så kan Lillehammer selvsagt rote seg inn i kampen om å overleve.

Det føles unødvendig.

Og de berømte «Mjøsderbyene» virker akkurat nå å være oppgjør som er avgjort før de spilles. Lørdagens Storhamar-seier var den 17. på rad mot Lillehammer.

Da er det ikke lenger noen konkurranse, da er det seigpining.

Det er pinlig, og publikum liker ikke å se hockeykamper som er avgjort på forhånd.

Alle jeg snakket med i hallen i går mente at avstanden mellom Storhamar og Lillehammer aldri har vært større. Tenk litt på den.

Fakta: Storhamar har tatt 2,4 poeng i snitt denne sesongen, Lillehammer har tatt 1,06 poeng i snitt.

Og for en lillehamring er det vondt å se laget bli ydmyket, det verste er at Storhamar ikke gjør mer enn akkurat nok for å slå Lillehammer. I de to siste hjemmekampene har akkurat det samme skjedd:

1. perioden er jevn, Lillehammer yter motstand, Storhamar ser ut som de går på sirup, og håpet stiger – helt til 2. perioden starter. Da skrur Storhamar opp akkurat nok til at Lillehammer ikke kommer ut av egen sone, og kampen blir avgjort. I «Hockey Classic» 25. oktober brukte Storhamar den siste perioden til å fullbyrde ydmykelsen. Denne gangen var ikke det nødvendig: Det holdt å være overlegen i 2. periode.

1490 tilskuere er tegnet på at mange har gitt opp Lillehammer IK denne sesongen, spesielt siden 500 av dem var fra Hamar.

Lillehammer visste det ville bli en tøff sesong, men høstens (det som nå ser ut som) overprestering gjorde at optimismen kom. Trolig ble det for mye spilletid på spillere, Lillehammer-spillerne virker slitne i hver eneste kamp, og det blir du i hvert fall mentalt av å sjelden score og alltid tape hockeykamper. Da kommer utvisningene, frustrasjonen.

I øyeblikket ser Lillehammer IK ut til å være i total villrede, ikke stemmer det defensive, ikke stemmer det offensive. Og ikke stemmer keeperspillet.

Da blir det ikke mange poeng.

Det er 14 kamper igjen å spille. Kanskje holder det akkurat til nok en kvartfinaleplass, men ganske sikkert ikke noe mer.

Lillehammer IK står litt «nedenfor» stedet hvil.

Og det er ingen god plass å være. – Vi har vært litt bekvemme kanskje