Herold

Alle trodde Nora kom fra en godt integrert innvandrerfamilie. Sannheten var en helt annen.

(Indre Akershus Blad): En oktoberdag i 1988 ble ei lita tulle født av et pakistansk ektepar i Oslo. Sammen med en eldre bror vokste hun opp i det hun trodde var et godt integrert hjem der de norske verdiene ble etterlevd.

37 år senere møter Indre Akershus Blad Nora Berg hjemme i huset i Aurskog. Her bor hun sammen med sine to døtre og har ikke lenger kontakt med sin biologiske familie.

For livet ble ikke slik Nora trodde som barn.

*Nora Berg er ikke hennes opprinnelige navn, men 37-åringen valgte å bytte identitet da hun brøt med familien*

Da hun var 25 år ble hun fløyet til Pakistan og tvangsgiftet med sin fetter. Det tok en uke fra det offisielle frieriet kom til familien satt på flyet på vei til foreldrenes opprinnelige hjemland.

– Jeg hadde levd under et psykisk press i mange år om at jeg måtte gifte meg. Til slutt ga jeg etter og sa til mine foreldre at de fikk gjøre som de ville selv om jeg ikke hadde lyst. Jeg husker ennå frykten jeg hadde da vi var på den første seremonien i Pakistan: «Hva skjer hvis jeg sier nei? Blir jeg drept da?»

– Ikke redd

Berg forteller sin historie med den største trygghet og selvfølge. Etter år med beskyttelse, står hun i dag støtt i seg selv og bedyrer at hun ikke er redd.

– Jeg har aldri fått trusler mot meg og aldri opplevd vold, slik mange andre fra æreskulturer opplever. Altfor mange lever i frykt og klarer ikke å bryte ut. Jeg vil leve mitt liv på min måte, og har alltid følt meg mer norsk enn pakistansk. Det var først da jeg ble giftet bort jeg skjønte at jeg måtte komme meg bort.

*Indre Akershus Blad har vært i kontakt med Noras far. Han ønsker ikke å kommentere datterens utsagn eller historie*

Vi skrur tiden 11 år tilbake. Nora er igjen i Pakistan, ni måneder etter at ekteskapsløftet ble gitt. Det er pyntet til stor bryllupsfest mellom søskenbarna. Planen var allerede lagt: Etter vielsen skulle familien hjem for å starte prosessen med å få ektemannen til Norge gjennom familiegjenforening.

– I Pakistan skal du ha sex på bryllupsnatta. Han var veldig opptatt av det, mens jeg sa klart fra at vi må bli kjent og bli glad i hverandre. Det endte med voldtekt. Jeg fortalte hva som hadde skjedd til mine foreldre, men fikk ingen medfølelse. De var mer opptatt av hva andre ville si, forteller hun.

Dagen etter tok hun et valg – og tilbake i hjemlandet fikk Berg hjelp av politiet og brøt med familien. Gjenforeningssøknaden ble stoppet og ektemannen kom aldri til Norge. Han lever i dag i Pakistan.

– Mange her hjemme hang seg opp i at jeg så så glad ut på bildene fra bryllupsfesten. Alt var et spill. Jeg hadde bare gitt etter for presset, sier Berg.

– Hvordan hadde du det egentlig?

– Helt forferdelig. Jeg har alltid sett på meg selv som en person som står opp for meg selv og sier ifra. Det tok lang tid å akseptere at jeg bare ga etter. Situasjonen gjør noe med deg. Det er ikke noe sted å hente hjelp.

– Til slutt måtte jeg enten bøye meg for kulturen og familien – og leve med det resten av livet, eller gjøre noe selv.

Ba om hjelp

Da Berg ba om hjelp hos politiet kom hun i kontakt med Terje Bjøranger. I en årrekke jobbet han med æresrelatert kriminalitet, og har ti års bakgrunn som politiadvokat i Kripos. I tillegg er Bjørranger kjent som krimforfatter. Hans debutroman kom i 2010 og omhandler tvangsekteskap og æresdrap.

Programlederen bryter sammen av Daniellas sterke historie

Bjøranger er i dag bosatt på Bjørkelangen.

De ble etter hvert gode venner, og har i lengre tid jobbet med podcasten Ærespodden. I september gikk første episode på luften, med Bergs opplevelser som første historie.

– Ønsket vårt er å nå ut til lærere, helsevesen og andre personer i førstelinjen som møter innvandrerbarna og be de tenke utenfor boksen. Familier kan virke veldig norskintegrerte, men sannheten kan være en annen. Familiene finnes nærmere enn du tror, sier Berg.

Hun snakker av erfaring.

Som liten fikk hun være med på svømming og andre aktiviteter barn på hennes egen alder drev med. I 15-16-årsalderen forandret det seg. Kontrollen over hva hun gjorde, hvem hun var sammen med og hvor hun til enhver tid var, ble strengere. Hun fikk aldri være med venninner hjem og til slutt ble nettverket borte.

– Mange vil ut fra sitt eget hjemland til et liv i Europa de vet er bedre. I stedet for å tilpasse seg her, forsøker de å endre kulturen vår. Jeg mener innvandrerne må respektere de norske verdiene og ikke se ned på nordmenn. Henteekteskap er helt vanlig – og familiene viderefører dette til barna sine. Derfor er dette viktig å snakke om – ellers får vi aldri bukt med det.

– Frykter du konsekvensene av å gå offentlig ut med det du har opplevd?

– Nei, jeg er ferdig med familien min – og jeg tror ikke de dukker opp på døra mi eller prøver å ta kontakt. Jeg har forsøkt å være lojal mot foreldrene mine, men det går en grense. De har gjort meg for mye vondt. I dag er fokuset mitt på mine to døtre. En dag skal også de få vite sannheten.