Herold

Agder jordskifterett avsluttet og mottok flest saker i landet i 2025, både totalt og pr. årsverk. Samtidig var året historisk for målesystemet som fortsatt ligger til grunn for jordskiftearbeidet.

– Vi har hatt et svært aktivt år og leverer godt innenfor de målene Stortinget har satt, sier jordskifterettsleder Arve Konstali i Agder jordskifterett.

Tall for 2025 viser at Agder jordskifterett fikk inn 142 nye saker og avsluttet 177. Ved årsskiftet hadde retten 137 foreliggende saker. På landsbasis var det rundt 1190 nye saker og 1329 avsluttede saker i jordskifterettene.

Det finnes i dag 19 jordskifteretter i Norge. Noen har bare ett rettssted, mens Agder er blant fem som har virksomhet på tre ulike steder.

Hva er jordskifteretten?

Holder tidsfristene – nesten

For saker etter jordskifteloven kapittel tre, som gjelder blant annet grensejustering, bruksordning og andre rettsendrende tiltak, ligger Agder godt innenfor Stortingets mål for saksbehandlingstid.

For kapittel-fire-saker, som ofte er rene grensesaker, er målet ni måneders behandlingstid. I 2025 brukte Agder jordskifterett i snitt 21 dager mer enn dette.

– Disse sakene innebærer ofte befaring, grensemerking og innmåling. Mye av arbeidet må gjøres i sommerhalvåret, og det gjør ni-månederskravet krevende, forklarer Konstali.

Likevel er utviklingen positiv. De foregående årene lå behandlingstiden på mellom 11 og 12 måneder.

Måleenheter med lang historie

I 2025 ble det også markert et spesielt jubileum: Det er 150 år siden Norge gikk over fra gamle måleenheter som alen, fot og tomme til metersystemet. Jubileet ble markert i Åseral kommune, der fagmiljøet var samlet.

– Presise og standardiserte målinger er helt grunnleggende for jordskifterettenes arbeid, fremholder Konstali.

Norge var blant de 17 landene som i 1875 signerte meterkonvensjonen i Paris. I dag er meteren definert ut fra lysets hastighet, mens bare noen få land – blant annet USA – fortsatt ikke har tatt metersystemet fullt i bruk.

– Det er fascinerende å tenke på at et system som ble utviklet for over 150 år siden fortsatt er selve fundamentet for moderne retts- og eiendomsforvaltning, sier jordskifterettslederen.

Vil lovfeste plassering av jordskifteretten i Flekkefjord

Ønsker seg ikke tilbake: – Den nye strukturen gjør det enklere å fordele sakene mellom de ansatte

Tre tingretter blir til én: – Folk flest vil ikke merke forskjell