«Stordugnaden» for Oslofjorden er symbolpolitkk – fritidsfiskerne ligger på offeralteret
Svar til Naturvernforbundets leserinnlegg i Fredrikstad Blad.
Som ihuga miljøverner er det trist å se at miljøorganisasjonene så til de grader har distansert seg fra virkeligheten.
For å begynne med dette:
«Formålet med fiskefredningen er at vi også i fremtiden skal kunne høste av en rik og levende fjord.»
Les Naturvernforbundets innlegg her:
Nå er stordugnaden for Oslofjorden i gang
Så er det jo greit å tilføye at den nye forskriften ikke bare freder fisken, den freder også stillehavsøstersen i de tre nullfiskeområdene. Stillehavsøstersen er en uønsket art i norske farvann, og store ressurser har vært satt inn for å forsøke å begrense utbredelsen. Men nå har dette altså snudd 180 grader, og arten er blant de som er vernet. Det skal fremdeles åpnes for å fjerne stillehavsøsters og andre uønskede arter, men da må man søke Fiskeridirektoratet om en tidsavgrenset dispensasjon.
Tviler på at mange kommer til å gjøre det.
Videre er det slik at vi her på Hvaler, midt i nasjonalparken, har Norges kanskje rikeste bestander av taskekrabbe. For hvilke båtfolk har vel ikke hørt om de som reiser til Tisler for å fiske eller plukke krabbe? Krabbe kan fiskes med teiner, man kan plukke den rett fra fjellet med håv og lykt en vindstille kveld, eller man kan sanke under dykking. Alle som er kjent med krabbebestanden på Tisler vet at den ikke bare er bærekraftig, den er helt enorm! Men nå har også krabba på Tisler blitt gjenstand for totalfredning. Hva skal det være godt for? Er det slike tiltak som skal få torsken tilbake i fjorden?
Fiskeforbudet vil også gjelde for oss som har satt pris på å reise ut til Torbjørnskjær og dorge makrell når den kommer inn fjorden i store stimer i september. Dette er pelagisk fisk som forsvinner ut fjorden like fort som den kommer inn, og dermed ikke en fiskestamme som hører til i fjorden. Hva er logikken bak at vi ikke skal kunne høste av denne makrellen?
Og slik kunne jeg fortsatt å ramse opp eksempler nærmest i det uendelige. Poenget her er at den nye forskriften som blant annet Naturvernforbundet nå bejubler, i stor grad er feilslått symbolpolitikk som legger alle fritidsfiskere på offeralteret uten å mukke. I iveren etter å verne de sårbare artene tar den også fra oss gleden av å kunne høste av de artene som i aller høyeste grad er bærekraftige. Dette er et alvorlig inngrep i friluftslivet for oss som bor langs fjorden, så alvorlig at det kan sammenlignes med å ta elgjakta fra folk som bor i innlandet. Og det ville man vel ikke gjort uten et godt forankret grunnlag?
Naturvernerne serverer også denne påstanden:
«Det faglige grunnlaget for nullfiskeområdene er bunnsolid.»
Vel, derom strides de lærde. For de som ikke har tatt seg bryet med å lese høringsuttalelsene fra departementene så kan jeg røpe at de er rape fulle av hull og logiske brister. Høringsnotat og høringssvar fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) kan fritt lastes ned og leses, link til dokumentene finner man i bunn på denne siden:
https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/oslofjorden-tiltak-for-fritidsfiskere
Jeg nevner tre eksempler herfra.
Eksempel en:
Det at det ikke skal åpnes for å høste av noen av de artene vi vet er bærekraftige begrunnes med at håndhevingen av forbudet vil være enklere. Fritidsfiskerne legges altså på offeralteret med kaldt blod utelukkende for å spare penger på håndheving.
Eksempel to:
Det blir eksplisitt forbudt å fiske reker med teiner, også for fritidsfiskere. For de som ikke vet hvordan et slikt fiske foregår, så kan jeg røpe at dette kanskje er den aller mest skånsomme formen for fiske. Man slipper ei lita teine ned på leirebunn på 50 meters dyp, der står den og skal lokke til seg reker. Det medfører ingen skade på bløtbunnen, og det er i praksis null mulighet for uønsket bifangst. Med råtnetråd på ei luke i disse teinene ville det heller ikke være noe tema at den kan bli ei «spøkelsesteine».
Dette forbudet er blant annet begrunnet med at rekebestanden skal beskyttes mot beskatning. Er det virkelig faglig grunnlag for å hevde dette? Hvor mange kilo reker ville fritidsfiskere kunne høste på denne måten? For her snakker vi om hekto og kilo, ikke om tonn! For at dette forbudet skulle vært logisk måtte man først vist til at rekebestanden er svak, deretter at hobbyfiskere med teiner vil være i stand til å høste betydelige mengder.
Eksempel tre:
Den strenge restriksjonen på beskatning blir i stor grad begrunnet med å redusere uttak av biomasse, noe som skal hjelpe livet i fjorden med å ta seg opp.
Men er det virkelig slik?
Fredriksstad Blad har hatt en artikkelserie om Denofas datterselskap Pronofa, som har hatt et ønske om å etablere oppdrett av tunikater i Hvalerskjærgården. En av de positive effektene med et slikt oppdrettsanlegg ville vært at tunikatene renser havet ved å
livnære og vokse seg opp på uønskede næringssalter som tilføres fra husholdninger, landbruk og industri. Også kjent som forbindelser av nitrogen og fosfor.
Men for at dette skal oppnå en positiv effekt er det en forutsetning at tunikatene høstes inn, og på den måten tas ut av næringskjeden. Hvis ikke vil de etter endt livssyklus dø, og næringsstoffene blir værende i fjorden. Da er man like langt. Slik er det også med alt annet liv i fjorden, deriblant biomasse fra de bestandene som er bærekraftige. Eksempler på dette er reker og brisling, men også stillehavsøsters som nå er totalfredet i nullfiskeområdene, samt blåskjell som nå kan se ut til å få en renessanse. Stillehavsøsters og blåskjell lever, som tunikater, av å filtrere vann og ta til seg de nevnte næringsstoffene. Men høstes de ikke inn, så blir næringsstoffene værende i fjorden. Likedan er det med brislingen. Brislingbestanden i Oslofjorden er god, og vurderes som økende. Brislingen har en kort livssyklus der de fleste individer blir 1-2 år. Dersom det ikke høstes av denne bestanden, vil fisken bare dø, og dermed synke til bunn og råtne opp. Denne forråtnelsesprosessen er noe av det som bidrar til at vi får oksygenunderskudd i de nedre vannlag, og dermed lokalt store områder med det som kalles «oksygendød». Det kan ses som et gråhvitt teppe som ligger over bunnen i store arealer. Hvis man derimot høster av brislingbestanden, så bidrar man også til å ta ut næringsstoffer av fjorden. For brislingen lever ikke direkte av disse næringsstoffene, men den spiser plankton som lever av å filtrere vannet. Og bare for å ha minnet om det, disse næringsstoffene er altså det man nå bruker mye penger på å rense ut i de nye kloakkrenseanleggene som Fredrikstad og Sarpsborg bygger.
Det er stor konsensus i forskningsmiljøene om at den alt for store tilførselen av næringsstoffer til fjorden fører til reduksjon av tare, og at biotopene overtas av lurv (trådalger). Som kjent er taresonen et viktig gyte- og oppvekstområde for en rekke fiskearter, og skal vi reversere den utviklingen må vilkårene for tare bedres. Det gjør vi blant annet ved å redusere tilførsel av næringsstoffer, samt ta ut biomasse som har vokst seg store på disse næringsstoffene.
Naturvernforbundets påstand er at det faglige grunnlaget for den nye forskriften er bunnsolid. Jeg vil tvert imot avslutte med å si at forskriften mangler forankring i forskning som viser at tiltakene vil ha ønsket effekt.
Legger også til slutt til at verken Fiskeridirektoratet eller Hvaler kommune har klart å linke til den nye forskriften som tredde i kraft 1.1. i år, men du finner den her: