Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Som en av mødrene i saken *«Efteløtmødre i opprør» *vil jeg understreke at en nedleggelse av skolen får store konsekvenser på så mange plan at det er vanskelig å få alt fram i én sak eller ett leserbrev. Jeg prøver likevel å si litt mer.

Når det gjelder reiseveien vil jeg presisere at de 33 minuttene som nevnes i saken kun er selve busstiden (den korteste ruten) *før *enda flere barn går på bussen underveis. I tillegg har vi en gårdsvei på nær én kilometer til busstoppet. Jeg bruker 10 minutter i vanlig gange med barnevogn uten barn som går med, de minste skolebarna bruker lengre tid. Da er vi oppe i omtrent 43 minutter uten venting. Det er derfor ikke en overdrivelse å si at ny skolevei kan bety opptil én time reisevei én vei for mine barn. Til Efteløt er det cirka 5 minutter, eventuelt 15 minutter inkludert gange – betydelig kortere. At flere får lenger reisevei vil koste kommunen penger som ikke er beregnet i faktagrunnlaget.

En ny total reisevei på rundt to timer daglig betyr at barna må stå opp tidligere, mister fritid, overskudd, tid til lekser, lek, familie og venner. De kan også miste muligheten til å delta på fritidsaktiviteter fordi: A) vi får mindre tid og ikke kan kjøre mer, og B) det lokale tilbudet forsvinner.

Det sies at tilbudene i Efteløt skal ivaretas selv om skolen legges ned, men det er urealistisk å forvente at frivillige og foreldre kan engasjere seg fullt både her og på en ny skole. Hvor skal vi samles, og hva skjer med skolebygget som i dag binder bygda sammen? Skolebygget har også en viktig funksjon i et lokalsamfunn og kan ta imot mange mennesker i små og store kriser.

Jeg frykter at barna våre vil miste de mulighetene de har i dag – å være med venner, delta i lek og aktiviteter, og føle tilhørighet i lokalsamfunnet. Fritidsaktiviteter, samhold og lek har aldri vært viktigere for barna våre enn nå, og å fjerne skolen vil svekke både tryggheten og hverdagslivet deres.

Vi flyttet til barndomshjemmet mitt i sommer og tilbake til Sandsvær fordi vi ønsket å gi barna en trygg og god oppvekst på en liten skole med godt tilbud som Efteløt – i et levende lokalsamfunn. Selv om jeg ikke har bodd her siden 2008, har dette alltid vært hjemme. Jeg har en sterk tilhørighet til bygda på grunn av alt den har gitt meg, og det å være Sandsværing er en del av min identitet.

Her har vi barnehage, skole, fritidsaktiviteter, lag og foreninger for store og små – og ikke minst masse bra folk. Og hvor møtes vi? På Efteløt skole, selve limet i bygda.

Alle disse grunnleggende funksjonene er nødvendige for at folk skal ønske å bo her, og i dag har vi det meste vi trenger. Levende bygder er også viktige for Norge som helhet. Når folk bor og blir boende på bygda, sikrer vi aktivt landbruk, matproduksjon og nasjonal matberedskap. Derfor trenger vi at folk bor i hele landet – ikke bare i byene. Sandsvær er intet unntak.

Rapporten og høringsgrunnlaget for trinn 1 handler etter min mening mest om struktur, budsjett og tall – og altfor lite om fremtid, folk og levende bygder. Efteløt har et bærekraftig og levende lokalsamfunn, og jeg håper dere lar hjørnesteinen stå. Noe annet vil være veldig lite fremtidsretta!