Herold

Det er både gode og dårlige nyheter.

(Nettavisen) Denne høsten har vært uvanlig full av muligeendringer av avgifter. Noe har vært løfter, noe har vært forslag - og noe har vært gjenstand for forhandlinger.

Dette har skapt mange misforståelser: Skal drivstoffavgiftene opp, ned eller er de uendret?

Ble det store kuttet i elavgiften vedtatt? Og hva skjedde egentlig med bilavgiftene?

Endringene har vært så mange at selv Finansdepartementet har slitt med å holde seg oppdatert: De måtte oppdatere flere av sine tabeller etter at vi Nettavisen tok kontakt for denne saken.

Forskningen på denne maten slo ned som en bombe: Nå saksøkes produsentene

Bensin- og dieselavgiften

Blir det dyrere drivstoff? Nja, litt.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett, fikk kraftig økte drivstoffavgifter mye oppmerksomhet.

Totalt ble det foreslått å øke dieselavgiften med 1,17 kroner per liter, mens bensinen skulle bli 80 øre dyrere.

Dette gjorde ved å både øke CO₂-avgiften, samt at diesel skulle få en ekstra økning i veibruksavgiften.

Regjeringen varslet samtidig at CO₂-avgiften skulle føre til 5–6 kroner dyrere bensin og diesel innen 2035.

Men etter at Senterpartiet hadde satt inn støtet i budsjettforhandlingene, skjedde det noe:

Hele økningen i veibruksavgiften på diesel ble fjernet. I tillegg ble avgiften for både bensin og diesel redusert, for å kompensere for økningen i CO₂-avgift.

Det er i alle fall nestensant: Finansdepartementet har lagt på en inflasjonsjustering av avgiften før de trakk fra 72 øre.

Dermed blir det en stor regnskapsmessig endring, men for for deg som bilist bare betyr en helt marginal inflasjonsjustering i drivstoffavgiftene neste år.

Verdensledende forskere advarer – slår krisealarm om denne maten

Elavgiften

Blir det billigere strøm: Nja, litt.

Det har blitt herjet mye elavgiften de siste årene, og i mai meldte regjeringen at elavgiften skulle brukes på ny måte:

I januar hadde regjeringen lovet å redusere momsen på nettleie fra 25 til 15 prosent. Men i stedet foreslo Jens Stoltenberg å redusere elavgiften tilsvarende. Hensikten var at også folk i Nord-Norge, samt bedrifter, skulle få glede av avgiftskuttet.

Regjeringen foreslo i revidert budsjett å kutte avgiften fra 21,1 til 15,6 øre per kWh fra 1. juli.

Født før 1970? Da kan ett grep spare deg for opp mot 40.000 kroner i året

Det forslaget overlevde ikke forhandlinger med SV og Senterpartiet. De ville bruke 725 millioner på andre ting: Reduksjonen ble derfor utsatt til 1. oktober.

I statsbudsjettet for 2026 ble det så lovet en enda større reduksjon: Den vanlige avgiftene skulle kuttes fra 15,6 til 5,2 øre per kWh (inkludert moms). Borte var også ulik elavgift gjennom året.

Dette er en betydelig endring, som til og med ville nulle ut den store økningen i nettleie i årene som kommer.

Men det var før MDG, Rødt, SV og Senterpartiet var ferdig med sine forhandlinger:

Igjen ble strømregningen brukt til å betale for andre løfter. I praksis billigere drivstoff, som fortalt over.

Fra nyttår blir elavgiften 8,9 øre per kWh, i stedet for det foreslåtte 5,2 øre inkludert moms.

Selv om dette er over 70 prosent høyere enn det som regjeringen foreslo, er det likevel betydelig lavere enn hva du betaler i dag.

Vektøkning, giftstoffer og sykdom: Ny forskning på «butikkmat» skaper sjokkreaksjoner

Bilavgifter

Blir det dyrere biler: Ja

Regjeringen foreslo å øke prisen på både elbiler og vanlige biler betydelig fra nyttår.

For «vanlige» biler ble hele systemet for engangsavgift foreslått «forenklet»: De fleste ikke-elbiler blir 20-50.000 kroner dyrere.

Dette inkluderer en økning på noen hundrelapper i vektavgiften for elbiler.

Men for elbiler kom det en mye større smell: I dag betaler man ikke moms på de første 500.000 kronene en ny elbil koster. Regjeringen ønsket å senke dette til 300.000 kroner fra nyttår, samt å fjerne det helt fra 2027.

Det vil gjøre momsregningen opp til 50.000 kroner høyere fra nyttår for en ny elbil.

Etter forhandlinger, blir nestenalt dette gjennomført. Unntaket er at en skal forsøke å trappe ned momsfordelen litt saktere:

• 2025: Momsfritak opp til 500.000 kroner.
• 2026: 300.000 kroner
• 2027: 150.000 kroner
• 2028: Ikke noe momsfritak

Kan ha funnet kur for skallethet

Alkohol og tobakk

Blir det dyrere? Ikke merkbart.

I forslaget til statsbudsjett ble det foreslått avgiftsøkninger på alkohol og tobakk som følger prisstigningen, på rundt 2,2 prosent.

Dette er vedtatt uten endringer.

Det betyr at alle avgifter som treffer disse produktene økes med ca 2,2 prosent. Dette gjelder både alkoholavgiften, avgift på drikkevareemballasje og tobakksavgiftene.

Det er tvilsomt om disse endringene vil merkes på lommebok: Avgiftsøkningen på øl er for eksempel rundt 10 øre for en halvliters boks. For en vinflaske er det under 2 kroner.

Nye funn om lettbrus vekker oppsikt verden over