Derfor stenger vi ikke kommentarfeltene
La meg slĂ„ det fast med det samme: ĂP har ingen planer om Ă„ kutte ut kommentarfelt under sakene vĂ„re. Jeg mener oppriktig at kommentarfelt er en styrke for demokratiet og Ă„penheten vĂ„r, og at de fĂ„ som ikke klarer Ă„ oppfĂžre seg, ikke skal fĂ„ Ăždelegge en god debatt. I det Ăžyeblikket vi slĂ„r av muligheten for Ă„ kommentere saker, lar vi grumset vinne, og det skal vi ikke la skje. Det samme gjelder kommentarfeltene pĂ„ sakene vĂ„re pĂ„ Facebook. Hovedregelen er at de alltid skal vĂŠre Ă„pne, hvis det ikke er gode grunner til det motsatte. Slike grunner kan for eksempel vĂŠre der det er fare for at noen identifiserer folk som vi har anonymisert, eller av hensyn til unge lovbrytere. Noen ganger slĂ„r vi av kommentarfelt fordi moderering blir umulig, men hovedregelen er helt klar: I ĂP har vi kommentarfeltet slĂ„tt pĂ„, bĂ„de pĂ„ vĂ„r egen plattform op.no og pĂ„ Facebook-sidene vĂ„re.
Jeg er bekymret for ytringsrommet vÄrt. Det ser ut som det stadig blir mindre, og at det sÊrlig er de med avvikende meninger som fÄr svi for det. Hvis du vÄger Ä stikke hodet fram og mene noe annet enn det flertallet gjÞr, fÄr du kjapt hodet kappet av. SelvfÞlgelig skal det vÊre plass til de som har andre meninger enn oss andre. Tidligere generalsekretÊr i Norsk RedaktÞrforening, Arne Jensen, har sagt det pÄ denne mÄten: «Det er ikke galt Ä formidle det de fÊrreste av oss er enige i, for det er det ytringsfrihet handler om.»
SĂ„ vil jeg ogsĂ„ advare pĂ„ det sterkeste mot den tendensen vi alle ser, der folk spyr eder, galler, sarkasme og beskyldninger ut i kommentarfelt. Det er alltid folk som ikke klarer Ă„ beherske seg, og som rett og slett mangler god folkeskikk. Det skal vi slĂ„ ned pĂ„, og selvsagt moderere bort de som bryter de debattreglene vi har. Det gjĂžr vi. ĂP sletter kommentarer og noen ganger stenger vi folk ute. Vi slĂ„r ned pĂ„ falske profiler og vi har som krav at alle skal vĂŠre med i debatten med navnet sitt, slik at vi vet hvem vi debatterer mot. Jeg vet at mange kvier seg for Ă„ vĂŠre med i debatten under sakene vĂ„re, sĂŠrlig fordi de ofte blir mĂžtt av noen gjengangere som skal kommentere det meste. Jeg mener likevel at sĂ„ lenge man holder seg innenfor debattreglene og holder en anstendig tone, sĂ„ mĂ„ det vĂŠre lov Ă„ kommentere mye eller lite.
Jeg har to gode kollegaer i Amedia. Rune Steen Hansen er sjefredaktĂžr i Hamar Arbeiderblad, Tom Haakenstad har den samme jobben i Ăstlendingen. De har begge sett seg lei pĂ„ dem som ikke klarer Ă„ oppfĂžre seg i kommentarfeltene pĂ„ avisenes Facebook-sider, og de tar grep. Haakenstad skriver i en kommentar i sin egen avis at «Ăstlendingen vil vurdere strengere hvilke saker som kan ligge Ă„pent for kommentar, sjĂžl om Ă„ sensurere oss sjĂžl er prinsipielt problematisk for debatten vi egentlig Ăžnsker.» Det samme mener Hansen: «Konsekvensen i fĂžrste omgang er at i 2026 blir HA mer restriktive pĂ„ hvilke saker som skal vĂŠre Ă„pne for kommentarer. Vi ser at folk rett og slett ikke klarer Ă„ oppfĂžre seg, sĂ„ da starter vi der», skriver han i en kommentar i egen avis, og sikter til kommentarfeltene pĂ„ avisas Facebook-side.
De to kollegaene mine er kloke folk, som gjÞr vurderinger ut fra hvordan situasjonen er i deres omrÄde. Her i Larvik mener jeg derimot at vi ikke skal stramme inn, verken i kommentarfeltet under sakene vÄre eller pÄ Facebook. Det er en avveining, men som redaktÞrstyrt medie er en av vÄre viktigste oppgaver Ä legge til rette for debatt. Da mÄ vi bruke ressurser pÄ moderering istedenfor Ä ta bort muligheten til Ä kommentere.
Da ytringsfrihetskommisjonen leverte sin innstilling var det med en klar advarsel. «Flere undersĂžkelser viser at det er utfordringer knyttet til forekomsten av trusler, hatefulle ytringer og ulike former for sjikane. Dersom enkelte stemmer og perspektiver systematisk stĂžtes ut, vil det undergrave den Ă„pne og opplyste offentlige samtalen. Dette mĂ„ tas pĂ„ alvor.» Det er nettopp en av grunnene til at vi fortsetter med Ă„pne kommentarfelt, fordi det er viktige Ă„ fĂ„ fram enkelte stemmer og fĂžre en offentlig samtale, selv om det i perioder krever mye jobb for de som modererer her i ĂP.
I Fredrikstad har kollega RenĂ© Svendsen i Fredriksstad Blad tatt grep som fungerer. Avisa har som hovedregel Ă„ ha Ă„pne kommentarfelt, men modererer strengt. Resultatet er at det stadig blir flere som er med i debattene. For sjette Ă„r pĂ„ rad ser avisa en Ăžkning i antall personer som bruker kommentarfeltene avisa har. Oppskriften er Ă„ slĂ„ ned pĂ„ overtramp og ha strenge regler for oppfĂžrsel. Det er akkurat den oppskriften vi vil ha i ĂP ogsĂ„ og hĂ„pet er at mange flere engasjerer seg i viktige saker for hele Larvik.
Vi lever i en spesiell verden der det er lett Ă„ si meningen sin. FĂžr kunne du kaste deg inn i debatten ved Ă„ skrive et leserinnlegg i avisa. Du hadde tid til Ă„ tenke deg om. NĂ„ kan du pĂ„ et Ăžyeblikk skrive din mening sĂ„ bĂ„de naboen og politikerne kan se den. SĂ„ er det viktig at vi er i stand til Ă„ drĂžfte saker uten Ă„ bli ufine. Ulike meninger er lov. OgsĂ„ i ĂP. Spesielt i ĂP, vil jeg si.
Er det noen som har jobb til Katrine og 169 andre?
De gjorde Larvik til et bedre sted i 2025