Tempo er Norges egentlige sikkerhetsproblem
Stormakter former verdensorden etter egne behov. For Norge betyr det Ă©n ting: Vi mĂ„ ha reell forsvarsevne â ikke bare strategier pĂ„ papiret. NĂ„r risikoen vokser raskere enn vĂ„r evne, blir tid den mest kritiske faktoren.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Da davĂŠrende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt fagmilitĂŠre rĂ„d i 2019, beskrev han et Europa i endring: Kortere varslingstider, et Russland pĂ„ vei tilbake som militĂŠr stormakt og en sikkerhetspolitisk virkelighet som krevde rask handling. Anbefalingen var tydelig: Norge mĂ„tte styrke Forsvaret betydelig â og gjĂžre det raskt. Ikke for Ă„ provosere, men for Ă„ bevare stabilitet og handlingsrom. Planen var ikke en Ăžnskeliste, men en helhetlig struktur for Ă„ hĂ„ndtere en hĂžyintensiv konflikt allerede i en innledende fase. Den la opp til Ăžkt volum i landmakten og styrking av Heimevernet, samt flere fartĂžy og nye ubĂ„ter. Den omfattet ogsĂ„ bedre luftvern og en struktur som kunne lĂžse nasjonale oppgaver og samvirke med allierte. MĂ„let var tilstrekkelig evne â raskt nok. RĂ„det forutsatte en raskere oppbygging enn det vi nĂ„ legger opp til, fordi risikoen i perioden frem mot 2030 ble vurdert som kritisk. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: UnngĂ„r Ă„ svare â Frp og HĂžyre reagerer kraftigVi vedtok riktig forsvar â men feil tidsakse 24. februar 2022 endret det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa over natten. Russlands fullskala invasjon av Ukraina gjorde det politisk mulig Ă„ finansiere det forsvaret forsvarssjefen hadde anbefalt i 2019. Likevel realiseres denne strukturen nĂ„ gradvis gjennom 2030-Ă„rene â med ferdigstillelse fĂžrst mot midten av tiĂ„ret. Utfordringen ligger ikke i innholdet, men i tidsaksen: Den er forskjellen mellom et forsvar som kan stĂ„ i en innledende fase â og et forsvar som mĂ„ hĂ„pe pĂ„ tidlig og omfattende alliert inngripen. Hvorfor tempo er avgjĂžrende I en sikkerhetspolitisk situasjon der varslingstider forkortes, er det nettopp tempo som avgjĂžr om strukturer blir reell evne â eller forblir planer. Varslene var klare. Russlands annektering av Krim, krigen i Ăst-Ukraina, Ăžkt Ăžvingsaktivitet og rask modernisering av militĂŠre kapasiteter hadde brutt med forestillingen om et stabilt Europa. Kortere varslingstider og Ăžkt risiko var dokumentert i Ă„pne kilder. Likevel lot vi Ă„rene gĂ„. Det som manglet, var politisk vilje til Ă„ handle raskt. Dette handler om seks tapte Ă„r som allerede har gjort Forsvaret dyrere Ă„ bygge â og som nĂ„ risikerer Ă„ gjenta seg. NĂ„r USA vakler â stĂ„r vi alene? I lĂžpet av 2024â2025 har USAs rolle som garantist for europeisk sikkerhet blitt mindre forutsigbar. En ny amerikansk nasjonal sikkerhetsstrategi legger Ăžkt vekt pĂ„ beskyttelse av amerikanske kjerneinteresser og en mer selektiv bruk av militĂŠrmakt. Samtidig prioriteres amerikanske militĂŠre og industrielle ressurser i Ăžkende grad mot Indo-Stillehavsregionen. Spenningene knyttet til GrĂžnlands strategiske rolle og amerikansk militĂŠr tilstedevĂŠrelse i Arktis har synliggjort hvordan amerikanske interesser i nord i Ăžkende grad defineres direkte â og ikke nĂždvendigvis gjennom europeiske allierte. Dette gjenspeiler en amerikansk maktbruk som i Ăžkende grad prioriteres, tidsstyres og anvendes ut fra egne interesser. Venezuela: Et varsel om maktskifte Utviklingen i Venezuela er ikke et regionalt sĂŠrtilfelle, men et tydelig signal om hvordan amerikansk makt i Ăžkende grad brukes: Raskt, selektivt og direkte knyttet til egne strategiske interesser â ikke til faste allianseforpliktelser eller multilaterale prosesser. USA har de siste mĂ„nedene tatt i bruk politisk-juridiske, Ăžkonomiske og sikkerhetspolitiske virkemidler mot et sittende regime uten FN-mandat, og uten Ă„ bygge brede koalisjoner. Tiltakene er raske, mĂ„lrettede og utlĂžses nĂ„r amerikanske interesser vurderes som direkte berĂžrt. For Norge betyr dette at forsvarsevne i en innledende fase ikke kan baseres pĂ„ antagelsen om automatisk og umiddelbar alliert stĂžtte. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Ny vending i saken om nazi-ubĂ„tTempoet er nĂžkkelen â og vinduet lukker seg Dette handler om seks tapte Ă„r som allerede har gjort Forsvaret dyrere Ă„ bygge â og som nĂ„ risikerer Ă„ gjenta seg. Da opptrappingen etter 2019 ble spredt over tid, skjĂžv vi risikoen foran oss. Resultatet? Dyrere vĂ„penHĂžyere infrastrukturkostnaderMer presset forsvarsindustri Dette er bakteppet for den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nĂ„ stĂ„r i. For hver mĂ„ned vi venter, Ăžker prisen â og effekten av pengene vi allerede har satt av reduseres. NĂ„r oppbyggingen strekkes ut i tid i et globalt marked med hĂžy etterspĂžrsel og begrenset kapasitet, blir tempo i praksis ogsĂ„ et kostnadsspĂžrsmĂ„l â og dermed et spĂžrsmĂ„l om hvor mye forsvar vi faktisk fĂ„r for pengene. Seks tapte Ă„r er ikke lenger et historisk etterslep. Det er et Ă„pent sikkerhetspolitisk sĂ„r. Den Ăžkonomiske prisen for Ă„ vente Langtidsplanen ble vedtatt med et lĂžft pĂ„ om lag 611 milliarder kroner frem mot 2036. Dette bringer totalrammen i perioden opp til rundt 1635 milliarder kroner. Forsvarets forskningsinstitutt har pekt pĂ„ et underfinansieringsgap og et betydelig risikospenn knyttet til kostnadsvekst i investeringer. Samlet peker beregninger i Ă„pne kilder pĂ„ et mulig ekstrabehov i stĂžrrelsesorden 128â228 milliarder kroner over tolv Ă„r. Eksempler pĂ„ kostnader: Fem nye fregatter: ca. 140 milliarder kronerSeks nye ubĂ„ter: nĂŠr 100 milliarder kronerInntil 28 standardiserte overflateskip: betydelige ekstrakostnaderI tillegg: luftvern, helikoptre, basestruktur og drift av dagens fartĂžy. Jo mer vi venter, jo mindre forsvar fĂ„r vi â for hver krone vi bruker. NĂ„r hĂ„p erstatter handling â taper vi tid Dette handler om tryggheten til folk flest â om Norges evne til Ă„ beskytte egen befolkning, kritisk infrastruktur og mottak av allierte forsterkninger i en krise- eller konfliktsituasjon. Det handler om hvorvidt vi faktisk har soldater, luftvern, sensorer og basestruktur tilgjengelig der og nĂ„r de trengs â ikke bare pĂ„ papiret. Seks tapte Ă„r er ikke lenger et historisk etterslep. Det er et Ă„pent sikkerhetspolitisk sĂ„r â i et Europa der garantiene blir svakere samtidig som risikoen vokser. NĂ„r stormakter igjen former verdensorden gjennom direkte makt, er forsvarsevne ikke et langsiktig utviklingsprosjekt. Det er en tidskritisk nĂždvendighet. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Refses av Sandvik â Beklager pĂ„ det sterkesteStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.