Herold

Donald Trump har aldri vært tydeligere på at det ene og alene er nasjonal styrke som er avgjørende når nasjoners interesser kolliderer.

I dag, fredag 9. januar, offentliggjorde New York Times et langt intervju med president Donald Trump. I intervjuet sier Trump at han ikke føler seg begrenset verken av internasjonal lov eller normer.

På spørsmål om han ser begrensninger i bruk av amerikansk militærmakt svarer han:

– Ja, det er én ting. Min egen moral. Mitt eget sinn. Det er det eneste som kan stoppe meg.

Så tilføyer Trump:

– Jeg trenger ikke internasjonal lov. Jeg ønsker ikke å skade folk.

Trump har aldri vært tydeligere på at det ene og alene er nasjonal styrke som er avgjørende når nasjoners interesser kolliderer. Intervjuet kommer til å slå ned som en bombe, og bli referert i dagene og ukene som kommer. Måtte Gud være på våre side!

Hans Geelmuyden

Trump er uskyldig i sammenbruddet

I Norge klamrer vi oss til gårsdagens verden som om den var trygg. Det var den ikke. Den såkalte regelstyrte verdensordenen begynte å slå sprekker allerede på nittitallet, lenge før Trump.

Globaliseringen etter Berlin-murens fall i 1989 skapte vinnere og tapere og grobunn for populisme. Finanskrisen i 2008 undergravde Vestens økonomiske autoritet, og kineserne benyttet anledningen til å fremstå som et stabiliserende alternativ.

Med kunstig lav valutakurs og ditto privat forbruk ble Kina verdens største produsent og en økonomisk stormakt. I 2025 står Kina for 29 prosent av verdens industriproduksjon. Handelsoverskuddet er enormt.

Russlands angrep på Ukraina i 2014 var det endelige dolkestøtet mot den regelstyrte verdensorden. Trump er uskyldig i sammenbruddet, men endringene i verden kan være grunnen til at han ble valgt første gang i 2016.

Varsellampene bør lyse

Noen ganger spør jeg meg om det bare er norske politikere på venstresiden, kommentatorer og «forskere» som ikke har forstått at maktforholdene og modus operandi i verden har endret seg de siste tretti årene.

Det heter at regler er til for å brytes, og det er nettopp det som har skjedd. Lenge var det bare Vesten og især Europa som prøvde å følge dem. Folkeretten ble gradvis et fikenblad som beskyttet verdens tyranner.

Varsellampene bør lyse i det norske nomenklaturet når det gang på gang i realiteten ender med å forsvare Hamas, Hizbollah, prestestyret i Iran og nå Nicolás Maduro. Ser de ikke selv at «folkeretten» er blitt tilfluktsrom for mange av verdens ugjerninger?

Slik ødela vi økonomiene våre

Tiårene etter 1989 ble hvilepute for Vesten. Frances Fukuyama snakket om «The end of history» som om kampen for fred og frihet var vunnet en gang for alle.

I Vesten trodde vi at alle ønsket å bli som oss. Vi åpnet grensene for massemigrasjon, og lot oss forlede til å tro at «klimakrisen» er Vestens ansvar. Slik ødela vi økonomiene våre, avviklet industrien, og skapte en ny underklasse. Statsgjelden eksploderte. I mange land, inklusive USA, passerer statsgjelden snart 130 prosent av BNP.

Rovdyrenes tid

I boken «Rovdyrenes tid» gir italieneren Giuliano da Empoli en underholdende innføring i hva som skjedde. Boken som kom på norsk i oktober, hjelper oss å forstå hvordan politikken kapitulerte og hvorfor 2025 ble Donald Trumps år.

Da Empoli forklarer at det historisk var opprørerne som skapte kaos. Nå er det makthaverne. Han mener grunnen er at demokratiene etter andre verdenskrig ble avtalebaserte, regelstyrte og langsomme. Tiden etter 1945 kaller han et historisk unntak. Gradvis fjernet Vestens politiske klasse seg fra velgerne sine. De var opptatt av å løse problemer de ikke fikk gjort noe med, og glemte å løse problemer velgerne var opptatt av.

Når demokratiene ikke får resultater, blir naturlig nok velgerne utålmodige og misfornøyde. Misfornøyde velgere gir makthaverne videre fullmakter. Putin kaller det «manuell kontroll». Trump kaller det presidentordre. Beslutningsprosesser kortsluttes for å få fortgang. Prisen er diktatur, autokrati eller demokratisk underskudd.

FN redder ikke verden

Jeg er verken nostalgisk eller sentimental. Jeg er opptatt av å prøve å forstå hva som foregår og se fremover. Jeg skulle ønske at norske politikere på venstresiden og norsk UD gjorde det samme.

Det minste vi kan forvente er at de ser forskjell på Putin og USAs valgte president. Det holder ikke ved enhver anledning å hevde at «folkeretten» brytes og vente på vedtak i FN.

FN ligger jo som et vrak på bredden av East River i New York.

Torsdag 8. januar trakk Trump USA ut av et trettitalls organisasjoner under FN paraplyen. FN redder ikke verden. FN har mer enn nok med å redde seg selv.

–It is what it is

Jeg deltar ikke i hylekoret. Jeg kan ikke gjøre noe med Trump likevel. Da jeg diskuterte verdenssituasjonen med mine kolleger hos IBM i New York på åttitallet, pleide de å si: «It is what it is».

Slik er det med Trump også. Han bypasser diplomati og embetsverk, og inviterer folket inn i forhandlingene via skjermen. Dette er både brutalt og åpent. Noen ganger går det bra, andre ganger dårlig. Det er som det er! Han hopper over både embetsverk og utenrikstjeneste. De mister makt. Ikke rart de hyler.

Jeg får ståpels!

Om ikke annet gleder det meg at USA viser handlekraft.

Det var amerikanske bomber som utslettet både Hizbollah og deler av iranske atomanlegg i fjor. Og det var amerikansk organisering, teknologi og heltemot som gjorde det mulig å arrestere Nicolás Maduro og hans ektefelle mens de lå og sov natt til lørdag 3. januar.

Der Putin har tapt 1,2 millioner soldater på å erobre 20 prosent av Ukrainas territorium i løpet av fire år, fløy USA inn og hentet Venezuelas illegitime president uten at et eneste amerikansk liv gikk tapt. Operasjonen var over på noen timer. Jeg får ståpels!

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73982

Lykkelig slutt

Alle er «veldig bekymret» for tiden», men ikke jeg. Men i likhet med Trump, er jeg en enfoldig forretningsmann som ikke skjønner stort. Jeg blir like glad når Vesten slår tilbake som Mimir Kristjansson, Mariann Hussein og Mads Gilbert blir sure.

Jeg tror på en lykkelig slutt.