Herold

La oss være konsekvente. Hvis problemet er at noen blir redde på nyttårsaften, kan vi jo ta det helt ut. Forby kjæledyr. Forby barn. Forby naboer. Eller enda bedre, forby dem som ikke liker eksplosiver.

For én natt i året er det nemlig helt rasjonelt at hele landet går ut i bekmørket rundt midnatt, med barn på slep, alkohol i blodet og eksplosiver i hendene. Sprengstoff som ellers er strengt regulert, men som akkurat denne natten magisk blir ufarlig. Kombiner det med høytider, høy promille, økt vold, familiekonflikter og full beredskap i helsevesen og politi. Det kaller vi tradisjon.

At politiet ikke rekker å håndheve reglene, er bare en bonus. Da kan jeg fyre opp hvor jeg vil og når jeg vil, både før og etter nyttår. Litt ekstra på lager til bursdager og sommerfester skader jo ikke. Og hvis noe går galt, er det greit. Regningen sendes til fellesskapet. Forsikringspremier, utrykninger, skader og rehabilitering betales av alle andre.

Behold fyrverkeri: Forby kjæledyr i stedet

Og akkurat denne kvelden vet jeg det. I kveld kan jeg være så gal jeg vil. Skyte i postkassa. På skoleplassen. Midt i vennegjengen utenfor puben. Fra balkongen. Fra taket. Kanskje inne på festen også, for det er jo bare én kveld i året.I kveld er det nærmest en menneskerett å gjøre mest mulig ut av eksplosivene. Og jeg vet at politiet, brannvesenet og sykehuset står klare. De har ofret sengeplasser, psykisk helse og kommunebudsjetter for denne natten. Da gjelder det å levere. Bruke beredskapen. Ikke være pinglete.

Dyrene da. Slapp av. Vi snakker om hund og katt, for de har eiere. Ville dyr er upraktiske. De kan ikke trenes, holdes inne eller tilpasse seg. Millioner av fugler i panikkflyvning. Hjortedyr i vinterstress. Dyr som flykter i alle retninger fordi eksplosjonene kommer fra alle kanter samtidig. Det er heldigvis ingen som eier dem, så da er det vel heller ingen som har ansvar.

Jeg så farlig fyrverkeri på Sandefjord-brygga – nok er nok

Og her pleier jeg å bidra konstruktivt i debatten. Jeg minner om at katter driter. At hunder biter. At folk irriterer meg i kollektivtrafikken. At naboen klipper hekken feil vei.Når det finnes så mye annet i samfunnet som plager meg personlig, må det jo være langt viktigere enn millioner av ville dyr i panikk. Disse analogiene holder selvsagt ikke mål, men de føles veldig riktige der og da, og burde derfor avslutte hele fyrverkeridebatten.

Og skulle noen påpeke at 72 prosent av befolkningen ønsker slutt på privat fyrverkeri, kan jeg alltids svare med satire. For når et stort flertall sier stopp, er det jo åpenbart de som er problemet. Ikke praksisen.

Det virkelige poenget er ikke kjæledyrene.

Det er at vi har latt dette pågå så lenge at det å stille spørsmål nå oppleves mer ekstremt enn selve praksisen.