Fimbulvinter i Fana!
Marmorneset (BA): Huttemegtu, livet er ikke lett!
Jeg tenker selvsagt pÄ fimbulvinteren som den senere tid har hjemsÞkt bÄde Fana og Ytrebygden. Gradestokken raser nedover mot enden pÄ skalaen, og det knitrer i is og hardpakket sne dersom vi vÄger oss ut pÄ en liten spasertur.
FĂžlgelig er det best Ă„ bli vĂŠrende i hjemmets lune rede, foran en sprakende peis og med varmende fluidum innen rekkevidde.
Dette dannet bakteppet for ukens rendezvous i FFFFÂź, der en engere Frue-krets inntok min residens for Ă„ nyte bobler og min navngjetne von due Ă la Bibbi. En kombinasjon som naturligvis falt i smak hos alle og enhver.
Konversasjonen dreietseg i hovedsak om den grusomme kuldebĂžlgen. Den ene Frue efter den annen berettet om episoder fra hverdagen som rammer oss bedrestilte med store varmeslukende villaer hvor det er hĂžyt under taket.
Det handlet blant annet om italienske espressomaskiner som ikke fungerer, om skjĂždehunder som nekter Ă„ sette sine poter utendĂžrs og ikke minst om tĂžrr hud og sprukne lepper.
«Kom ikke og fortell meg at jordkloden er overopphetet, slik sosialistene hevder,» tordnet Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg, og hun hadde sannelig solid dokumentasjon for pÄstanden:
«IfĂžlge min aldrende, men akk sĂ„ charmante pĂ pa, Meyer-Beyer Grieg d. y., har det ikke vĂŠrt tilsvarende kulde i Fana siden 1954. Da var isen pĂ„ Myrevannet sĂ„ tykk at den tĂ„lte vekten av firti tusen tilskuere under et skĂžytelĂžp med salig âHjallisâ!»
Her mĂ„ jeg, for yngre lesere under femti Ă„r, opplyse om at âfirtiâ er ensbetydende med tallet som i dag benevnes âfĂžrtiâ. Nina Louise benytter nemlig alltid fordums ord og uttrykk nĂ„r hun refererer til sin kjĂŠre far, i stedet for nutidens normale riksmĂ„l.
Sitat
Men nok om det, for plutselig sa Fru Agathe Eide Friele-DÞsvig: «Er det nogen av Dere som har hÞrt noget fra Daisy i den senere tid? Lever hun fremdeles utelukkende av ultraprosessert hurtigmat fra Fjordland (Sic!)?»
Det ble prompte stille i peisestuen, all den tid vi ikke hadde hÞrt et kvekk fra «SÞlvstrupen» siden romjulen eller der omkring.
«Huffameg!» sa omsider Fru Liss Kavlie (med âeâ) Wendelboe-Bruun og tilfĂžyde det alle tenkte: «Hun sitter vel og forgĂ„r i sitt trekkfulle krĂ„keslott. La oss telefonere henne!»
Vi sÄ gjorde, om og om igjen, men det kom intet svar! Bekymringen bredte seg rundt bordet, og vi ble kollektivt rammet av dÄrlig samvittighet overfor en kvinne som i hele sitt liv, efter beste evne, har forsÞkt Ä spre glede med sin sonore, ikke nasale, stemmeprakt.
I neste nu rekvirerte vi en drosjebil som, til tross for isete veier, bragte oss trygt frem til Hop der Daisy er hjemmehÞrende. Vi banket pÄ, uten nogen reaksjon, men heldigvis var ikke entredÞren lÄst, slik at vi kunne liste oss inn pÄ tÄ.
Inne i dagligstuen ble vi mÞtt av et grusomt syn! Der satt husfruen i en krok, hutrende innhyllet i et ullteppe, mens hun forsÞkte Ä fÄ varme i kroppen ved hjelp av en eldgammel strÄleovn.
«Hun erjo aldeles forkommen!» utbrĂžt lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen, og undertegnede repliserte: «Hun minner mest om en forvokst utgave av H.C. Andersens âPiken med svovelstikkeneâ. Hva byr Dere!?»
Jeg fant frem en liten lommelerke jeg tilfeldigvis hadde for hÄnden. Skjelvende tok hun imot, og helte glupsk i seg de livgivende drÄpene, hvorpÄ hun gjenvant litt av ansiktsfarven.
Da tok Agathe kommandoen! Hun sa fÞlgende med urokkelig myndighet: «Godeste Daisy, du kan ikke sitte her i dette isÞdet og omkomme like foran vÄre Þyne! Du mÄ berges i sikkerhet!»
Hun skisserte en enkel, men genial plan: Den forfrosne Fruen skulle bli med til Agathe pÄ Hjellestad, der det er hjertevarme og rom i herberget, som hun sa. Og hun la hviskende til:
«Jeg skal ta meg av henne til hun tiner opp og det blir tÞvÊr, men pÄ én betingelse; at hun ikke synger i tide og utide!»
Vi syntes dette var en utmerket lÞsning. Agathe, medbringende Daisy, dro av gÄrde i en drosje. Jeg og de Þvrige venninner ble fraktet tilbake til Marmorneset. Der og da rekapitulerte vi dagens begivenheter, mens vi koste oss med nydelige cognacer.
Og helt pÄ tampen slynget vi muffer og diademer i vilden sky, i trygg forvissning om at «SÞlvstrupen» er i de aller beste hender.
PS:VĂ„r internettanordning, finerefruer@gmail.com, er Ă„pen dĂžgnet rundt. Send gjerne nogle hyggelige ord â besvarelser kan pĂ„regnes!
PS II: Midt oppe i all elendighet, er det deilig Ă„ kunne gratulere Fanas nye skĂžyte-helt, Sigurd Henriksen, som skal representere de norske farver under Ă„rets vinter-olympiade nede i Italien.
Vi, Fruene, har allerede lagt champagnen pÄ is, i pÄvente av at vÄre yndlinger, i tettsittende HÞire-blÄ trikoter, atter vil bringe hjem gull og annen heder, slik HÄvard Lorentzen & Co. maktet i forgangne mesterskap.