Herold

- Summetonen er Bergens puls, sjel og ventil for akutt frustrasjon, glede, raseri, eller et godt eller dumt spørsmål. Innleggene står for innsenderens regning.

Send ditt innlegg til summetonen@ba.no

Snørydding

– Hvem har ansvar for de kommunale fortauene i Bergen? Det er huseierne! Ja, du leste riktig. Kommunen eier fortauet helt inn til huslivet, men du som eier av huset har plikt til å måke og fjerne snøen fra det kommunale fortauet og strø det med salt. Du har også plikt til å feie fortauet, men får du betalt for det? Nei! Får du fratrekk på skatten? Nei, hva får du da? Du blir straffet! Du får eiendomsskatt, og betaler du ikke den får du gebyrstraff, en tilleggsstraff.

Arvid Fjæren

Svar:Svar:Hei Arvid. Bystyret i Bergen kommune har vedtatt at huseiere skal bidra til å gjøre fortau fremkommelig om vinteren.

I et utvidet sentrumsområde har huseiere ansvar for å fjerne snø og is på fortauene, og å strø utenfor eiendommen når det glatt. Slik har det vært i flere tiår.

Det skal være trygt å ferdes på fortau for alle. Det er særlig viktig for eldre, rullestolbrukere og folk med barnevogn. Vi gir derfor gebyr dersom ikke huseierne sørger for dette i rimelig tid.

Eiendomsskatten er ikke betaling for snørydding, men går til felles velferdstjenester som skole, helse og vedlikehold av kommunale bygg og veier.

Hilsen Bymiljøetaten

Misforståelser

– Stor fet unge? Hva mener Bokmålsforbundet om dette navnet?

BA-leser

Svar: «STOR FET UNGE» høres ikke trivelig ut. Men i dette tilfelle er det lett å unngå misforståelser (vi har det så å si på tungen): En tekstforfatter bør alltid ha det i bakhodet (eller på tungen), og benytte bindestrek der ordet/setningen kan ha flere betydninger. I dette tilfelle burde vedkommende skrive STORFE-TUNGE. Håper at Gildes tekstforfatter leser Summetonen og korrigerer, slik at vi i fremtiden slipper å spise LAMME LÅR eller lignende.

Med vennlig hilsen Bokmålsforbundet, Steinar Øksengård, formann

Passfornyelse

– Ti år er gått, og passet må fornyes. Politiets hjemmeside gir informasjoner. Vi gjør som vi pleier. Tar kontakt med det lokale politi her i Knarvik for å bestille time. Men, nei. Svaret er bestemt negativt. Det er ingen kapasitet til passfornyelse her lenger. De mangler ressurser og mannskap. Vi henvises til Fyllingsdalen politistasjon.

Tre måneders ventetid! I dag den 5. januar var vi på plass i dalen i god tid. Ingenting å si på systemet der ute. Effektivt og lettforståelig ventesystem. Sitteplasser til alle. Hurtig køavvikling så langt vi kunne se og forstå. Vår behandlingsskranke var prototypen på den vennlige og imøtekommende saksbehandler. Kunne ikke vært bedre!

I ettertid kommer refleksjonen: Hvorfor er det så vanskelig å bemanne et lensmannskontor i Knarvik slik at vi slipper den lange vente- og reisetiden for å få pass? Kan det være samfunnsøkonomisk regningssvarende å sende publikum langt av gårde når det hele kunne vært ordnet med en bevilgning for en ekstra person eller to her lokalt? I forrige stortingsperiode hadde vi en flertallsregjering som lovet gull og grønne skoger for det lokale selvstyre. Som passfornyere har vi ikke sett noe til dette her i Knarvik.

Jeg lurer ofte på hvordan det offentlige bruker penger ut ifra et økonomisk ståsted og effektivitetsresonnement. Hvordan forvaltes egentlig skattyternes penger?

Siste eksempel er kravet om ytterligere bevilgninger til regjeringskvartalet i Oslo. Omkring 2012 fikk vi et anslag om en kostnad på ca. 3–6 milliarder. Nå søkes igjen om ekstrabevilgninger for n-te gang siden totalkostnaden nærmer seg 54 milliarder, dvs. 54 tusen millioner! Totalkostnaden pr. arbeidsplass i prosjektet nærmer seg astronomiske summer.

Hvem har kontroll? Hvem er ansvarlig? Er det ingen respekt for hvordan fellesskapets midler skal forvaltes slik at det skapes forståelse for det i befolkningen? Hverken i Høyre eller Arbeiderpartiet synes det å finnes personer som på en overbevisende måte kan fortelle hvordan og hvorfor Norge styres som om pengebruken i det offentlige bare kan øke og øke.

Hvorvidt jeg lever om ti år eller ei, vites ikke. Men hvis jeg skulle være så heldig å få anledning til en ny passfornyelse, ville det gledet en gammel skrott at det fortsatt kun var syv minutters gange til politiets passkontor slik som vi en gang hadde det. Det er jo lov å håpe.

Nils M. Stene

Skvettlapper

Svar til Terje om Skvettlapper (Summetonen mandag).

– Nei, dette stemmer ikke. Skvettlapper forsvant ikke fordi noen trodde de «bremset» bilen. Påbudet ble fjernet på 1970‑tallet da veistandarden ble bedre og grusveiene forsvant, og behovet ble vurdert som mindre. Tunge kjøretøy må fortsatt ha skvettlapper. Steinsprut har økt, men det skyldes mer trafikk, høyere fart, piggdekk og mer sårbare moderne frontruter – ikke at skvettlapper ble fjernet for 50 år siden. Og påstanden om spylevæske og «spriten i lufta» finnes det ingen dokumentasjon på. Det er rett og slett ikke riktig.

Tommy Nilsen

To operahus, én by

Hans Christian Zeiner-Thorbjørnsen har et godt innlegg (Debatt, BA 7. januar).

– Både min mann og jeg er veldig glad i all musikk, bare det er god musikk. Når det gjelder opera så har vi gjennom alle år hatt gleden av å være publikum til Opera Bergens flotte konserter. Anne Randine Øverby er en fremragende dirigent. Nå, som godt voksen, står hun med en fantastisk forankring i det vi opplevde henne som ung. Å stå for slike svære arrangementer gjennom år – Anne Randine har en kraft og en «drive» som er unik!

Jeg vil ikke repetere for mye, men i de senere år har Grieghallen vært godt opp i tre fjerdedeler full. Det gleder oss å se at vi bergensere tar vare på denne ildsjelen og støtter opp om henne. Jeg ønsker at min mann og jeg fremdeles skal få oppleve opera i Grieghallen, med Anne Randine Øverby som dirigent. Lykke til og godt nytt år!

Hilsen Inger Lill og Edvard Johansen

Radio Sotra

– Programmet Buckaroo som ble sendt mandag 5. januar var en reprise, og jeg følte meg lurt! Mandager pleier programmet å sendes live, og jeg reagerer veldig på at de sender en reprise når lytterne tror de får et ferskt program!

Hilsen en skuffet lytter

Svar: Hei, programlederen for Buckaroo er syk, og det er grunnen til reprisen.

Hilsen Rolf Øvretveit, redaktør, Radio Sotra

Persetorsk og prinsefisk

Svar til Gerda (Summetonen tirsdag):

– Persetorsk er gravet og presset torsk, mens prinsefisk er dampet torsk i hvit saus med reker/krepsehaler. Begge er bergenske spesialiteter, men forskjellig tilberedning:

Persetorsk er torskefilet (midtstykket) som saltes, graveres (legges i lake) og presses i et par døgn, derav navnet «presset torsk». Serveres ofte tradisjonelt med eggesmør, poteter og grønnsaker, typisk som julemat. Tekstur: Fast, konsentrert torskesmak.

Prinsefisk er dampet torsk i en kremet hvit saus, ofte tilsatt reker eller krepsehaler. Navnet kommer fra et besøk av den svenske kronprins Carl i Bergen i 1856, da retten sies å ha blitt servert. Tekstur: Myk og saftig torsk i en fyldig saus.

Hovedforskjellen: Persetorsk er konservert og presset (saltet/gravet), mens prinsefisk er kokt/dampet. Persetorsk er tradisjonell «hverdagsluksus» (spesielt jul), mens prinsefisk er mer en festmiddag.

Vennlig hilsen Trond L. Andersen

Les flere summetoner her: Gi oss en regionbuss, ikke en lokalrute!