Herold

Mor sitter stille ved kjøkkenbordet, blikket er tomt. Ordene kommer ikke like lett lenger. Så åpnes døra – og inn kommer mors venninne gjennom mange tiår. En klem, et smil, en sangstrofe fra ungdomstiden, og plutselig lyser ansiktet opp og latteren kommer lett. Minnene våkner til liv, og for et øyeblikk er sykdommen ikke det viktigste.

Mor har en venninne. Hva betyr hun for mor når mor nå har fått demens? Mer enn vi tror. Om en mor rammes av demens, kan de gode følelsene fra vennskapet leve videre- særlig om båndene har vært sterke og dype. Et besøk av en god venninne kan vekke minner og gi en følelse av tilhørighet – selv når ordene blir færre. Da kan stemningen være der. Og gode følelser kan henge lenge i til personer med demens om de ikke forstyrres.

Bak sykdom og bekymringer finnes en kraft vi ofte glemmer: vennskapet. Demens tar mye, men ikke alt. Et sterkt vennskap kan gi håp og skape gode øyeblikk når livet blir vanskelig. Det handler om fellesskap – gleden og den gjensidige anerkjennelsen. Venninnen kjenner mors livshistorie, vet hva som har vært viktig og husker kanskje sangene eller turene de delte. Selv om slike fortellinger kan virke ubetydelig for andre, gir de trygghet og styrker selvbildet – også når sykdommen gjør livet krevende.

Demens kan være tungt å akseptere. Sorgen over det som går tapt og følelsen av stadig å ikke strekke til kan overskygge det gode som har vært. Da er en nær og trygg venninne uvurderlig – hun minner om verdien i det som fortsatt finnes, og hjelper til å finne fotfeste i det nye. Felles fortrolighet sitter dypt. Kanskje sitter minnene i kroppen, selv når ordene forsvinner?

I en undersøkelse blant voksne barn til personer med demens, beskrev flere den positive betydningen av mors venninne. «Mors venninne er gull verdt», sa en av dem. Besøk fra venninnen ga en helt spesiell positiv innvirkning på moren.

En god venninne kjenner gjerne til andre ting enn barna. Hun kjenner kanskje til bekymringer som mor grubler over i stillhet. Vonde tanker kan, på samme måte som gode, sitte i lenge. Ved å møte mor i de vonde følelsene først, og deretter lede tankene inn på det hun har mestret, og som andre har hatt glede av, kan det vonde slippe taket. Hvem blir ikke oppløftet av å bli minnet om at man betyr noe for noen?

Noen vennskap er overflatiske, andre dype. Dype vennskap bygger på tillit, ærlighet og fortrolighet. Kvinner deler «hemmeligheter», samtaler om barn, livets dilemmaer, partnere og relasjoner. Erfaringer med hjelp og støtte setter spor som varer. Slike vennskap kan vare i tiår, selv om man bor langt fra hverandre.

Lange vennskap mellom eldre kvinner er en betydelig støtte – for den som er syk, for familien og for helsepersonell. Helsevesenet er presset og pårørende står ofte alene. Gode venninner kan utgjøre en stor forskjell i hverdagen for den syke og må løftes fram, ikke oversees.

«Uten vennskap, intet liv», sa Cicero – og det gjelder fortsatt. Vennskap gir oss trygghet, glede og verdsettelse. Det er ikke antallet venner som teller, men nærhet og ekte fellesskapsfølelse. Kvinner har ofte en egen evne til å dele tanker og følelser, til å støtte hverandre når livet blir vanskelig. Det er i disse samtalene, i latteren og i de små hemmelighetene, at vennskapet får sin styrke. Kvinners evne til å bygge nettverk, gjør at de vanligvis har større nettverk enn menn. Eldre kan være viktige ressurser for andre eldre, og kanskje betyr det ekstra mye når demens gjør livet vanskelig

Kraften i vennskap må aldri undervurderes. Små handlinger kan gi verdifulle øyeblikk som varer lenge. Et lite besøk, en kjent strofe, eller en telefonsamtale kan bli dagens høydepunkt– for både moren og venninnen. Denne framgangsmåten kan en venninne bruke, og innsikten kan brukes om igjen og om igjen – også for familie og helsepersonell.

Ta vare på vennskapet. Det kan bli den viktigste støtten når livet endrer seg.