Herold

MDG foreslår å legge ned Låby skole og flytte ungdomsskoleelever fra Strupe til Låby. Samtidig skal Strupe «forberedes» til å bli barneskole for både Låby og Hjortsberg. På papiret kan dette høres enkelt ut – men verken elevtall eller kostnader gjør dette realistisk.

1. Hvor skal Låby-elevene være i mellomtiden?

Låby har i dag 278 elever. Hjortsberg kan maksimalt ta imot 143 elever. Med dette ville Hjortsberg være helt full med 550 elever, og 135 elever står fortsatt uten skoleplass. Gimle har kapasitet til ytterligere 82 elever så er den skolen også helt full. Men det medfører at elever fra Hjortsberg må «forskyves» dit. Da er det fortsatt 53 elever igjen som må til en eller flere andre skoler. Tallene er klare: Dette går ikke opp. I tillegg vil en så omfattende flytteprosess bli en stor belastning for mange elever på flere skoler – og kapasiteten vil bli sprengt på flere av de.

2. Hvor mye vil det koste å «forberede» Strupe som barneskole?

Strupe har kapasitet til 470 elever. MDG foreslår at skolen skal ta imot både Låby- og Hjortsberg-elevene – totalt 685 elever. Det er 215 elever for mye, og en slik utvidelse er verken praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig. Selv med avlastning fra Gimle og Os er det maksimalt plass til 171 av de 215 elevene. Resten får fortsatt ikke plass.

1. Hvordan skal 412 Strupe-elever få plass på Låby?Låby er bygget for 300 elever. Strupe har 412 elever. Altså 112 elever for mye. Det finnes ingen realistisk måte å få alle inn på Låby skole.

4. Hvor mye koster en «midlertidig» ungdomsskole på Låby?

MDG beskriver Låby som en midlertidig løsning, fordi planen er at Strupe-elevene senere skal flyttes til Rødsberg. Da gjenstår et helt grunnleggende spørsmål: Er det forsvarlig å bruke store beløp på midlertidige tilpasninger – i en bygning man uansett ikke skal bruke videre til ungdomsskole?

5. Er man i realiteten i ferd med å vedta en gigantutbygging på Rødsberg?

Dersom Låby legges ned, og skal samles på Strupe med Hjortsberg, betyr det i praksis at Rødsberg må bygges ut til å romme både dagens elever og alle Strupe-elevene. Det vil øke elevtallet fra 450 til 598 elever – på et tomteareal som allerede er svært begrenset. I et bygg som allerede krever store kostnader for vedlikehold og rehabilitering. Dette er verken utredet eller kostnadsberegnet, og vil bli langt dyrere enn de marginale innsparingene ved å legge ned en barneskole – eller to(!). Vi vet også hva omfattende rehabiliteringer koster: Os-prosjektet gikk langt over budsjett og kostet hundrevis av millioner. En større utbygging av Rødsberg vil trolig bli minst like omfattende.

Konklusjon: MDGs forslag skaper flere problemer enn det løser

• Å gjøre Strupe om til barneskole er svært kostbart og praktisk urealistisk

• Det er ikke plass til Strupe-elevene på Låby

• En fremtidig samlokalisering på Rødsberg er både uavklart og lite realistiskDette fremstår ikke som en gjennomtenkt løsning.

Og ikke minst, kostnadene vil overgå besparelsene en høy gang!

Tiden er inne for å legge nedleggelsessaken død

Demokratiet har talt: Det ser ikke ut til å være flertall for å legge ned Gimle. Da må man slutte å lete etter nye skoler å legge ned bare for å få til et vedtak. Det fremstår både korttenkt, useriøst og dårlig planlagt å da snu seg mot Låby. Dette blir særlig tydelig når vi ser på følgende som er dokumentert i underlaget til kommunen:

• Låby skole har best kapasitetsutnyttelse av alle barneskolene (93 % i dag, 87 % i 2035 ifølge KSK-rapporten)

• Låby skole har lavest kostnad per elev i Halden blant alle barneskolene

• Låby skole har et unikt mangfold hvor skolen har lyktes svært godt pedagogisk og sosialt

Med dette ser man at Låby skole er et eksempel til etterfølgelse, med både høyest kapasitetsutnyttelse og lavest kostnader.

Hva bør man gjøre i stedet?

Resten av perioden bør brukes på:• å lage nye og mer hensiktsmessige skolegrenser• å avhende eller rive dårlige bygg som gir overkapasitet – uten at elever påvirkes

Dette kan for eksempel gjøres på Hjortsberg, uten å legge ned skolen eller berøre elever. Man tilpasser bygningsmassen til dagens og framtidens behov, og reduserer kapasiteten deretter.

La oss heller gjøre Halden attraktiv for nye innbyggere

Halden trenger nye tomteområder for boliger, slik at vi kan tiltrekke oss tilflyttere og øke både skatteinntekter og elevtall. Da kan man kompensere for den lave fødselsstatistikken.

Hvorfor ser vi ikke ett eneste initiativ eller en eneste sak om dette – verken fra administrasjonen eller fra byens politikere?

Uansett utfall regner jeg med at ingen med fornuften i behold slakter høna som legger flest egg!