Herold

Vidar Davidsen og Hallvar Thoresen ser tilbake på et langt vennskap med Åge Hareide.

MOLDE/OSLO (Nettavisen): De tre tidligere landslagsspillerne spilte alle for Norge på 1980-tallet og var med på en av Norges aller største seire.

Nå mimrer lagkompisene tilbake på Hareide, som døde 18. desember etter en periode med kreftsykdom.

Trenerlegenden ble bisatt i Molde domkirke torsdag.

I forkant av begravelsen tok Nettavisen en prat med Davidsen, som først ble kjent med Hareide som motstander i Eliteserien. Hareide da som Molde-spiller, mens Davidsen representerte Vålerenga.

– Han var en veldig tøff og knallhard spiller som var fryktløs, men veldig fair, innledet han og fortsetter:

– Jeg husker spesielt en episode oppe på gamle Molde stadion, der han sendte meg langt ute i løpebanene med en takling. Det gliset han hadde da, glemmer jeg aldri. Det var litt sånn «der fikk jeg deg, kompis». Og det var litt typisk Åge, han hadde en herlig fighter-innstilling, men så var han en blid fyr likevel.

Senere ble de begge tatt opp på landslaget, hvor de ble gode venner.

– Som medspiller var han en sånn fantastisk inspirasjonskilde, og han hadde en herlig innstilling. Det var all in der, det ble ikke lagt noe imellom, og det gjorde at han ble veldig populær blant spillerne, forteller han.

Viste en ny side

Etter torsdagens begravelse setter også Nettavisen seg ned med Thoresen, som også ble lagkompis med Hareide på landslaget. Senere jobbet de også sammen i Fotballforbundet som trenere.

– Jeg har vært så heldig å ha vært lagkompis som spiller og trener sammen på landslaget. Jeg har betraktet han som en god venn, forteller han.

– Det er episodene vi hadde sammen på landslaget som spillere, som jeg minnes best, fortsetter han.

Davidsen fikk også gleden av å dele rom med Hareide på mange landslagssamlinger, hvor Hareid-mannen skal ha byd godt på seg selv.

– Der så jeg en litt annen side av Åge. Han var en veldig humørfylt kar og hadde veldig mange historier å by på. Der Åge var, var det mange latterbrøl, for han var veldig glad i gode historier, enten om han fortalte dem eller hørte på, røper han.

– Han var også veldig opptatt av fotballfag, så det ble diskutert mye hvis du var i nærheten av Åge. Han viste seg tidlig som en som kom til å bli trener, for han var så interessert. Han hadde jo kartlagt motstanderne like godt som trenerne hadde.

– Åge var et unikum der.

Her tar de et siste farvel med Hareide

Avslører Hareides ord

Davidsen beskriver Hareide som «veldig tydelig» både som spiller og trener.

– I trenerrollen har han vist at han er helt suveren og blitt veldig populær og respektert. Han får også mye skryt i klubbene han har vært i for måten han håndterte spillerne på, sier han.

Davidsen og Hareide møttes på fotballbanen som motstandere både som spillere og trenere.

– Det var alltid en herlig fight, og så var vi gode venner etterpå, uansett resultat. Åge var en fyr du lett ble glad i, siden han var så ærlig, tydelig og direkte. Han satte et stort sport etter seg. Han etterlater seg veldig mange gode venner, som kommer til å savne Åge og alt han sto for.

På spørsmål om det er en spesiell kamp han husker med Hareide, trekker Davidsen fram en historie.

– Det er en som jeg synes forteller veldig mye om hvordan type han var. Det var når vi spilte mot Danmark på Ullevaal og ledet 1–0 til pause, og så tapte vi 1–4. Da gjorde Åge en feil tidlig i andre omgang, som gjorde at danskene utlignet, og da var han den første som rakk opp hånden i garderoben etterpå og tok på seg skylden.

– Det er litt typisk for hvordan jeg husker Åge. Han tok ansvar og var ikke redd for å ta imot støyten.

Davidsen mimrer også tilbake til en historie da Hareide var landslagstrener for Norge.

– Da blåste det litt rundt han og det var pressekonferanse, og han hadde jo et voldsomt temperament, og da hadde han den berømte setningen til media «enten er dere med oss, eller så er dere mot oss».

– Det ble jo et rabalder og et voldsomt oppstyr rundt det, men der foretok han et grep som viste hvor stor leder han var. For da tok han bort all press på spillerne, og sto selv i stormen og tok det mediestyret som ble der. Det er litt typisk Åge, han var ikke redd for å stå der når det var uvær, og så dyttet han spillerne fram i blitsen når det var solskinn og alt fløyt.

Da de ble «best i verden»

Det som måtte kunne sies å være den største landskampen de alle tre var involvert i, var 2-1-seieren over England i 1981. Thoresen scoret vinnermålet, Hareide startet i forsvar, mens Davidsen visstnok ble glemt igjen på benken.

– Jeg satt på benken og ble sendt ut i oppvarming og varmet opp i en hel omgang, for Tor Røste Fossen glemte at han hadde spillere i oppvarming, så giret ble han på kampen, forteller Davidsen.

– Det var sånne kamper Åge var skapt for, han elsket å møte kjempemotstandere, fortsetter han.

Thoresen mimrer også tilbake til den magiske kampen i hovedstaden, der de ble utropt som «best i verden» av NRK-kommentator Bjørge Lillelien.

– Den husker jeg godt, selvfølgelig. Vi spilte jo mange kamper sammen, jeg har ikke akkurat tall på det, men vi spilte 50 kamper hver i den samme perioden, så det var mange sammen, sier han.

– Hvordan var han som en lagkompis?

– Han var en du kunne regne med. Han var en bauta i forsvaret, en knallhard spiller som alltid gjorde jobben sin. Det var vi avhengig av for å ha et godt lag, svarer Thoresen.

Se barnebarnas rørende hyllest av Hareide

Dansk favoritt

I tillegg til en enorm spillerkarriere og store prestasjoner som trener i Norge, hadde Hareide kanskje en enda mer imponerende tid i Danmark, der han ledet Brøndby til seriegull i 2001/02-sesongen og det danske landslaget til blant annet VM.

– I Danmark har han kanskje en enda større standingenn det han har fått i Norge, med tanke på det han gjorde med Brøndby og landslaget, men der også tror jeg at Åge blir husket som er ærlig og tydelig trener, men også en som evnet å bygge lag og få fram det beste i spillerne, sier Davidsen.

Han mener at det kan ha vært litt tilfeldigheter som gjorde at han fikk større status i nabolandet.

– Åge var jo veldig nær å lykkes med Norge også, men så var vi litt uheldig med noen skader og et par tabber, og mer skal det ikke til. Åge hadde noe veldig spennende på gang med det norske landslaget også, men der ble det stang-ut.

Etter 25 års mesterskapstørke, klarte imidlertid Ståle Solbakken å lede Norge til sommerens fotball-VM i Nord-Amerika. Det er Davidsen sikker på at Hareide også hadde klart med dagens tropp.

– Jeg tror at han hadde fått til nøyaktig det samme, for Åge hadde veldig teft i forhold til å bruke spillere i riktige posisjoner, så jeg er helt overbevist om at han hadde tatt det landslaget til VM.

Hvor langt Hareide hadde klart å lede laget i mesterskapet, tørr han imidlertid ikke å prøve å spå.

– Det er umulig å si, så god spåmann er jeg ikke, sier Davidsen lattermildt.

Stjernene møtte opp

Til Hareides begravelse kom fotballstjerner fra land og strand. Blant de mest prominente var Danmark-duoen Christian Eriksen og Simon Kjær, i tillegg til Hareides gamle elever i blant annet John Carew, John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen.

– Det forteller egentlig alt, fordi disse stjerne respekterte Åge og ble glad i han. De ønsker å vise han en siste ære, og jeg tror de fleste som kom tett på Åge følte at det var noe unikt men han og han aura. Den var helt fantastisk.

Thoresen istemmer:

– Han er vel en av de aller viktigst vær for norsk fotball og spesielt Molde Fotballklubb. Han har satt sitt preg på norsk fotball og er en av de største personlighetene i norsk fotball.

Til tross for at Hareide aldri klarte å ta Norge til et mesterskap, er både Davidsen og Thoresen klar på at han er helt i toppen av listen over norske trenere gjennom tiden.

– Jeg rangerer Åge blant de aller, aller beste fordi han lykkes i tre land. Det er helt unikt, sier Davidsen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73712

Det samme trekker Thoresen fram når han blir stilt det samme spørsmålet.

– Det er han, Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen, men jeg vil faktisk rangere Åge over de to fordi han har hatt suksess med både landslag og klubblag. Han har også seriemesterskap i alle de skandinaviske landene, sier han.

Stjernen minnes Åge: – Et utrolig godt og varmt forhold

Mener Hareide fortjener æresprisen

Til helgen går også Idrettsgallaen av stabelen, hvor det blant annet skal deles ut en ærespris. Den mener begge Hareides lagkompiser burde gå til sin avdøde kompis.

– Jeg håper at han får den, det hadde vært veldig fortjent, sier Davidsen.

– Åge ville absolutt fortjent en sånn pris, mener Thoresen.

I fjor var det den tidligere sykkeleksperten Johan Kaggestad som fikk prisen etter at han gikk bort. Mange reagerte da sterkt på hvorfor han ikke fikk den mens han levde.

– Hva tenker du om at prisen kan deles ut for andre gang til noen som har gått bort? Burde de fått den tidligere?

– Ja, det er lett å si det. Ærespriser har lett for å gis bort til folk som ikke er blant oss lenger, men det vil alltid være tunge diskusjoner om hvem som fortjener sånne ting. Jeg synes definitivt at det Hareide har gjort for fotballen i Skandinavia, kvalifiserer han for prisen, svarer Davidsen.

Han er likevel sikker på at en slik pris ikke var det Hareide hadde satt høyest.

– Jeg tror den viktigste prisen, har Åge fått allerede gjennom hyllesten han har fått fra publikum og spillere i alle lagene han har trent. Jeg tror det er mye viktigere for Åge enn å få en planket eller en pokal.

Åge bisettes: – En fantastisk måte å gjøre det på