USAs eks-hærsjef for Europa ber norske og europeiske ledere slutte å syte
Ben Hodges ber europeiske ledere slutte å klage over Trumps Grønland-utspill og heller hjelpe USA.
Oppsummering 'Kort oppsummert'
USAs president Donald Trump erklærer i et intervju i The New York Times at det er kun hans «egen moral» som begrenser hans makt som USAs øverstkommanderende.
Trump feier dermed til side både folkeretten og andre maktfordelingsprinsipper som begrenser presidentens mulighet til å angripe, invadere eller presse andre nasjoner, skriver The New York Times.
Storavisen spør presidenten om det er noen begrensning på hans globale maktutøvelse.
– Ja, det er en ting. Min egen moral. Min egen vurdering. Det er det eneste som kan stoppe meg, svarer president Trump.
– Jeg trenger ikke folkeretten, sier Trump.
– Jeg er ikke ute etter å skade folk, legger han til.
Pensjonert generalløytnant Ben Hodges var øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Europa fra 2014 til 2018.
Nettavisen spør Hodges hva han tenker om utspillet om at det er kun Trumps egen moral som setter begrensningene for presidentens globale maktutøvelse.
– Jeg tror Kongressen og amerikanske velgere vil ha noe å si om dette. Kongressen har allerede startet en prosess for å slå tilbake. Jeg tror ikke medlemmene av Kongressen er like skremte av Trump i år som de var i fjor, sier Hodges til Nettavisen.
Tror det blir mer press på Trump
Den pensjonerte hærsjefen viser til et lovforslag som behandles i Kongressen denne uken.
Representantenes hus har fremmet et lovforslag som skal hindre president Trump fra å gjennomføre nye militæraksjoner mot Venezuela uten Kongressens samtykke. Forslaget skal nå behandles i Senatet.
I henhold til den amerikanske grunnloven må presidenten i utgangspunktet ha godkjenning av Kongressen for å igangsette større militære operasjoner. Mange presidenter, inkludert Trump, har imidlertid omgått Kongress-godkjenning på ulike måter.
Hodges håper velgerne og Kongressen vil minne Trump om at det er grunnloven, og ikke hans egen moral, som setter grenser for presidentens maktutøvelse.
– Velgerne i november kommer til å uttrykke seg. Og jeg tror det vil bli mer press på Trump-administrasjonen etter mellomvalget, sier han.
– Jeg er lei av all sytingen
Hodges mener velgere, politikere og journalister alle har et ansvar for å holde den amerikanske presidenten og administrasjonen ansvarlige, og for å sikre at de etterlever sine forpliktelser overfor grunnloven og folkeretten.
Den pensjonerte amerikanske generalløytnanten retter også kritikk mot europeiske ledere i håndteringen av Grønland-dramaet.
– Våre europeiske allierte er heller ikke uten innflytelse. USA kom over til Europa for å hjelpe i to verdenskriger og ble værende i Europa i 80 år. Nå er det på tide at Europa hjelper USA, sier Hodges.
– Det hjelper ikke når europeiske ledere legger seg flate og gir etter. Minn våre ledere på å stå til ansvar overfor grunnloven og hjelpe oss med å leve opp til forpliktelsene overfor folkeretten.
– Dette er en sjanse for Europa til å hevde seg. Norge er et arktisk land. Hvis Trump hevder at dette handler om sikkerhet, bør alle allierte stille opp og hjelpe USA. Ikke bare klag. Jeg er lei av all sytingen. Hvis dette handler om sikkerhet, så fortell USA at dere skal hjelpe til. At nordmenn, dansker, canadiere, islendinger, finner og svensker skal hjelpe til med å beskytte USAs arktiske grense, og at dere (USA) ikke trenger å gjøre det selv, sier Hodges.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73949
– Valg mellom Nato og Grønland
Trump har denne uken gjentatt sine ønsker om å få Grønland på amerikanske hender. Grønland er en del av Kongeriket Danmark, som sammen med USA er et av de opprinnelige Nato-landene.
Trump uttalte nylig til pressen at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen har uttalt at en amerikansk annektering av Grønland kan være slutten på Nato.
The New York Times spurte også Trump i intervjuet om hva presidenten prioriterer høyest: Å få kontroll over Grønland eller å bevare Nato.
Han nekter å svare direkte på spørsmålet, men erkjenner at «det kan bli et valg».