Herold

Den sterke flombelysningen på buss, trikk og på banen gjør at vinduene er ubrukelige.

Etter at en langarbeidsdag omsider er over, gjør du som mange andre osloborgere og setter deg på bussen hjem. Vintermørket har meldt sin ankomst, og du har funnet roen i et sete på 37-bussen.

I det bussen svinger inn i Schweigaards gate glir tankene tilbake til gode minner fra sommeren. Du ser ut av vinduet for å mimre – men hva er det du egentlig ser?

Ikke annet enn det slitne trynet ditt.

Den sterke flombelysningen på buss, trikk og på banen gjør vinduene ubrukelige som utsikt. I stedet for byen utenfor, ser vi bare oss selv. Vinduene på kollektivtransporten vår har blitt til speil.

Utsikten som forsvant

Å kunne se ut av vinduet er mer enn bare en hyggelig detalj. Det hjelper oss å orientere i byrommet, få med oss skilt, oppdage nye steder og er en etterlengtet pause i hverdagen. For mange av oss har det en meditativ effekt å se verden suse forbi på vei fra ett sted til et annet.

Den norske kunstneren Harald Sohlberg malte Vinternatt i Rondane etter å ha blitt inspirert av utsikten fra et tog under en vinternatt i 1899. I dag ville et slikt motiv vært vanskelig å oppleve – ikke på grunn av mørket utenfor, men på grunn av lyset inne.

Lys i vrangstrupen

Den kraftige LED-belysningen handler ikke bare om estetikk. Kunstig lys sent på kvelden forstyrrer døgnrytmen. Klokken kan vise 02:30, men inne på T-banen er det lyst som midt på dagen. Selvsagt kan ikke dette være sunt.

For mange er også pendling og lange reiser en kilde til stress i hverdagen. Køer, trange busser og manglende respekt for den norske intimsone kan alle være overstimulerende faktorer alene. Dette, akkompagnert av institusjonsbelysning kan tenkes å være årsaken til mang en utskrevet Valium.

Så mange som en av fem voksne i Norge sliter med insomni, og norske ungdommer sover i snitt rundt 6,5 timer – omtrent to timer mindre enn anbefalt.

Dette er satt i sammenheng med at vi i økende grad utsetter oss selv for blått lys gjennom skjermene våre. Eksponering for kunstig lys om natten kan også knyttes til helseutfordringer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og overvekt.

Delta i OsloDebatten

Tilrettelegging og sikkerhet

Argumentene for denne sterke belysningen er hensynet til sikkerhet og universell utforming. Likevel bør det være fullt mulig å kombinere dempet generell belysning med godt opplyste utganger og informasjonssoner, samt egne områder for dem som behøver sterkere lys.

På nettsidene til Norges Blindeforbund vektlegges kontraster, farger og tydelig utforming på kollektivtransport. Dette krever ikke nødvendigvis maksimal lysstyrke.

Derimot kan denne skarpe belysningen være en påkjenning for øyne som er sensitive for lys, når den står i kontrast til den mørke vinternatta ved avstigning og påstigning.

• Kan vi få se på noe annet enn glorete reklame? Morgen etter morgen knaker det i livsgnisten. Hva koster det å si nei?

La byen utenfor få slippe til

Norge ligger høyt når det gjelder lysforurensning, faktisk i verdenstoppen, kollektivtransporten er en del av dette bildet. Spørsmålet er derfor ikke om vi kan gjøre noe annerledes – men hvorfor vi ikke allerede har gjort det.

Kan vi ikke få både trygghet, tilgjengelighet og trivsel? Kanskje er det på tide å dempe lyset litt, og la byen utenfor få slippe til igjen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Ruter, jeg tok feil. Dette kan dere mye bedre

Dere må da kunne planlegge bedre enn dette, Ruter!

Det er på tide å våkne. Dette er ikke fremtidens løsning

Internasjonal gigant i ekstase over synet i Oslo: «Går som en klokke»