Herold

Tromsø står i en krevende økonomisk situasjon. Da må vi både ta ansvar for kommunens økonomi – og samtidig sørge for god og langsiktig byutvikling. Det er nettopp i slike tider vi må forvalte fellesskapets verdier klokt, ikke sette utviklingen på pause.

Å ta inn profesjonelle medeiere på Strandvegen 8 er første steg av Tromsøfondet, som består av flere utviklingseiendommer i Tromsø kommune. Dette er ikke enkeltsalg og enkeltsummer, men prosjekter som sikrer oss inntekter i flere tiår framover.

Mellom Hålogaland Teater og Framsenteret ligger en av eiendommene i Tromsø med aller størst potensial. Ved å etablere delt eierskap i Strandvegen 8 gir Arnestedet nødvendig kraft, kapital og kompetanse til å realisere et av byens viktigste byutviklingsprosjekter.

Samtidig gir detkommunen et utbytte på 82 millioner kroner for 2025 – det er bare starten. Når prosjektet realiseres, får vi gevinster av det til Tromsø kommune i mange år.

Dette er betydelighøyere verdier enn det tidligere politiske flertall i Tromsø la til grunn, da eiendommen var foreslått solgt til henholdsvis Aker Solutions og Buchardt-systemet for en brøkdel av kommunens utbytte bare i år.

Man skulle trohøyresida ville være positive og konstruktive til et samarbeid med lokalt næringsliv – som attpåtil vil gi penger i kommunekassa. Men fra den kanten er det ingen egne ideer, løsninger eller forslag til hvordan økonomien kan styrkes.

Tromsøfondet er ikke dødt og begravet, slik opposisjonen hevder. Vi har bare akkurat startet.

Strandvegen 8 er ikke et enkelttiltak. Det er et konkret eksempel på hvordan Tromsø kommune kan forvalte verdier smartere – i samarbeid med seriøse, lokale aktører. Før sommeren i fjor lanserte vi ideen om Tromsøfondet: å samle flere kommunale eiendommer i Arnestedet, åpne for private medeiere og bruke verdiene til tre formål samtidig: god byutvikling, dekning av tidligere underskudd og egenkapital til nødvendige investeringer, som ny Tromsdalen skole, Tromsøhallen og Kvaløya bo- og velferdssenter.

Et avgjørende poeng har hele tiden vært tydelige handlingsregler. Avkastningen skal ikke spises opp av løpende drift, men bidra til økonomisk stabilitet over tid. Etter innspill fra lokale eiendomsutviklere har modellen blitt justert og forbedret, og etableringen av delt eierskap i Strandvegen 8 er det første prosjektet i det jeg omtaler som Tromsøfondet i praksis.

Med Pellerin, Barlindhaug og Pioneer Property Development får vi samarbeidspartnere som kjenner både byen og bransjen. Prosjektet vil gi boliger, næringslokaler og hotellrom som Tromsø faktisk trenger – samtidig som et i dag lite attraktivt område utvikles og binder Strandkanten, Hålogaland Teater og sentrum tettere sammen.

I den økonomiske situasjonen Tromsø kommune nå er i, er det ikke ansvarlig å la store verdier stå passive. Vi må ha avkastning på våre felles verdier. Tromsøfondet vil gi avkastning i mange år framover – både når kommunen tar inn medeiere i enkeltprosjekter, og når prosjektene realiseres og gir overskudd.

Selv om Høyre harkommet med kritikk i media den siste tiden, hadde de ingen andre forslag om utbyttenivået da budsjettet ble behandlet i desember. Både posisjon og opposisjon har budsjettert med utbytte på 141 millioner kroner i 2026. Disse inntektene er nødvendige for å dekke underskudd fra tidligere år. Forskjellen er at vi i posisjon faktisk legger fram en modell for hvordan dette kan gjøres på en langsiktig og ansvarlig måte, ikke gjennom kortsiktige grep eller billige salg uten retning.

Mitt mål med dette arbeidet er at Tromsø kommer i økonomisk balanse – samtidig som kommunen skal være en motor for utviklingen av byen vår. Tromsøfondet er et nødvendig og gjennomtenkt grep for å ta vare på både økonomien og framtida til Tromsø.