Herold

Helse Stavanger må snu før de påfører regionen uopprettelig skade.

Forslaget om å vurdere å flytte de somatiske poliklinikkene fra Egersund til Stavanger er mer enn et sparingstiltak; det er et svik mot pasientene i Dalane og et angrep på distriktets attraktivitet.

Det kom som et sjokk på de lokale politikerne da beskjeden fra ledelsen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) tikket inn: All somatisk poliklinisk aktivitet i Egersund, inkludert radiologi, vurderes flyttet til Stavanger. Under dekke av en «utredning» frykter vi at vi i realiteten ser starten på en styrt avvikling av et velfungerende og livsviktig helsetilbud på Lagård. La oss håpe og tro at denne utredningen faktisk viser at det er en del negative konsekvenser, og at den økonomiske besparelsen ikke blir spesielt stor.

Slår ring om sjukehustilbudet: – Det er viktig at vi får fram det store bildet

Helse Stavanger står i en krevende økonomisk situasjon. Det har vi forståelse for. Men når direktøren skal «snu hver stein», virker det som om man har glemt å se på hva som ligger under steinen i Egersund. Her er det nemlig ikke snakk om å flytte kontorer noen få kilometer på Nord-Jæren, slik Gunnar Kvassheim (V) så treffende påpeker. Her er det snakk om geografiske avstander som endrer hverdagen totalt for tusenvis av innbyggere.

Argumentet om økonomisk gevinst fremstår som provoserende tynt. Som Knut Sirevåg (H) poengterer: Helse Stavanger eier halvparten av bygget selv. Her er det ingen store leiekostnader å kutte, slik det er i Hillevåg eller Sandnes. Ved å flytte tilbudet, flytter man i realiteten bare kostnadene over på andre.

Det er det totale samfunnsregnskapet som må telle. Når en pasient som trenger et røntgenbilde må bruke en hel arbeidsdag på reise til Stavanger i stedet for en time lokalt, er det arbeidsgivere og samfunnet som tar regningen. For ikke å snakke om de økte kostnadene til pasientreiser, som vil skyte i været. Å spare en krone i helseforetaket for å tape ti kroner i samfunnet for øvrig, er ikke økonomistyring – det er ansvarsfraskrivelse.

Helse Stavanger har store økonomiske utfordringer: Poliklinikkene på Lagård kan stå for fall

Mest alvorlig er likevel belastningen for de mest sårbare. Beate Kydland (Ap) minner oss om kreftpasientene som mottar cellegiftbehandling i Egersund. For disse menneskene er nærhet til behandling ikke et luksusspørsmål, det er et spørsmål om verdighet og krefter. Å tvinge alvorlig syke mennesker inn i fellestransport til Stavanger, med den smittefaren og ekstrabelastningen det medfører, er rett og slett uanstendig.

Vi må også lytte til bekymringen for de unge. Bente Amundsen (INP) har helt rett i at vi ikke kan risikere at ungdom dropper nødvendige helseundersøkelser fordi reiseveien ødelegger for fraværsgrensen på skolen.

Det er gledelig å se at politikerne i Eigersund, med ordfører Anja Hovland (H) i spissen, står sammen i en så viktig sak. Denne saken handler om hele Dalanes attraktivitet. Hvis sentrale tjenester stadig sentraliseres, undergraver man regjeringens egne ambisjoner om spredt bosetting. Hvem vil flytte til en region der du må bruke en dagstur for å ta en blodprøve eller et bilde av en brukket arm?

Styret i Helse Stavanger skal ha ekstraordinært møte 14. januar. Vårt budskap til styremedlem Knut Vassbø og hans kolleger er klart: Ikke la dere blinde av kortsiktige driftsbudsjetter. Sykehustilbudet i Egersund fungerer utmerket i dag. Det gir trygghet, det sparer samfunnet for enorme summer i tapt arbeidstid, og det sikrer kompetanse i vår del av fylket.

La oss kikke litt over fylkesgrensen: I Flekkefjord har man i mer enn 40 år drevet med intens sykehuskamp. Det folkelige opprøret mot helsebyråkrater og sykehusledere har vært stort og intenst. Selv om Stortinget har slått fast at sykehuset i Flekkefjord skal være et fullverdig akuttsykehus, vil mange hevde at sykehusledelsen har trenert og sabotert vedtaket.

Det seneste problemet har vært å skaffe faglært og god legebemanning til sykehuset. Selv her har sykehusledelsen klart å kludre det til. De hevder med tyngde at det ikke finnes dyktige nok kirurger som vil ta jobb i Flekkefjord. Da den lokale næringsforeningen engasjerte et bemanningsbyrå, fikk sykehuset imidlertid servert åtte interesserte overleger på et sølvfat. Da ble plutselig problemet at man ikke kunne ha såkalt «nordsjøturnus» ved sykehuset; kravet var at legene måtte bosette seg i Flekkefjord.

Nå har helseministeren, i egenskap av eier, gitt beskjed om at man skal satse på sykehuset i Flekkefjord, og at sykehusledelsen må gjennomføre stortingsvedtaket. Lokalbefolkningen har etter hvert fått svart belte i sykehuskamp. Uten denne innsatsen hadde sykehuset i Flekkefjord aldri vært det det er i dag – da hadde det kun vært en litt forstørret legevaktbygning.

Poliklinikkene i Egersund må bestå. Kampen for Lagård er en kamp for hele Dalane.