Herold

Det er særlig én ting som går igjen når jeg forteller folk at jeg bor i Bodø, hvis man ser bort fra at de fleste veldig gjerne vil snakke om Bodø/Glimt:

Været. Mer spesifikt vinden, som Bodø er beryktet for. Hvordan klarer vi å holde ut i all den vinden?

I Nord-Norge har vi nok alltid snakket om været. Om vindstyrke, snømengder og de få plussgradene vi kan få på en halvgod sommerdag. For tiden snakker vi nok mest om kuldegrader, skiforhold og hvorvidt fortauene og veiene er godt nok brøytet.

Hvor har brøytebilen vært? Nå kan du følge med selv

Men det er en annen ting vi også bør snakke om. I romjula ble vi nemlig igjen minnet på hvordan naturens krefter kan slå oss fullstendig ut.

Det fikk ikke navn i Norge, men i Sverige ble det samme været som rammet oss klassifisert som ekstremvær med navnet Johannes.

Meteorologisk institutt har til NRK forklart at det er forskjeller på kriteriene for ekstremvær i de to landene, og at det er årsaken til at det i Nordland “bare” var utstedt et oransje farevarsel.

Navngitt eller ikke, uværet slo hardt til i vår region.

Stengte veier, stengte rullebaner på flyplasser, store ødeleggelser og bortfall av mobildekning er noen stikkord. Det var såpass kraftig at ferga Meløytind slet seg fra fortøyningen på Sandhornøya. Da er det ikke bare snakk om litt ruskevær.

Her driver ferga ut på fjorden: - Ingen personer om bord

Denne uka kom også meldingen om at 2025 er det varmeste året som noen gang er målt i Norge. Landstemperaturen endte hele 1,5 grader over det som regnes som normal temperatur i dagens klima.

Det var varmest i desember, som endte 3,0 grader over normalen, og i Nord-Norge tangerte vi rekordåret 2024, uten at det er noe å være spesielt stolte av.

Været og klimaet har blitt mer uforutsigbart, og vi får stadig påminnelser om hvor sårbar infrastrukturen kan være. Vind og andre typer ekstremvær har stor påvirkning på alle deler av samfunnet.

Både privatpersoner og næringslivet får kjenne på konsekvensene. Et eksempel er elevene på skolen i Værøy, som fikk utsatt skolestarten fordi over 60 vinduer ble ødelagt i stormen.

I tillegg ble over 100 basestasjoner slått ut av stormen og strømbruddene som fulgte, der også tusenvis var strømløse i lengre perioder.

63 vinduer pulverisert av stormen: – Det kommer til å bli kamp om håndverkere

Ekstremværene kommer stadig oftere, og det at vi tangerer varmerekorden fra 2024, bør ses på som et varsko.

Vi er allerede godt vant til vær i nord. Nå må vi også sørge for at vi ruster oss godt nok til å takle det som kommer i framtiden.

Når uvær og ekstremvær blir den nye normalen, handler det ikke lenger om å tåle en trøkk, men å sørge for at vi har infrastrukturen og beredskapen vi trenger for å håndtere det som kommer.

Det er et ansvar å ta på alvor før neste storm kommer.