Har funnet flere malerier fra steinalderen i Norge
â Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet, sier forsker.
(Artikkelen er fĂžrst publisert av forskning.no) â Det er en helt unik opplevelse Ă„ se noe som ingen har sett pĂ„ tusenvis av Ă„r, sier bergkunstforsker Jan Magne Gjerde ved Norsk institutt for kulturminneforskning i en artikkel pĂ„ NIKU. Nylig oppdaget Gjerde og kollega Dag-Ăyvind Solem et tidligere ukjent omrĂ„de med steinalderkunst i MĂžre og Romsdal. Men hvorfor i all verden er ikke bilder malt pĂ„ en bergvegg med enkle steinalder-jordfarger for tusenvis av Ă„r siden, blitt vasket vekk av vĂŠr, vind og norske vintre? Forklaringen fĂ„r du litt lenger ned i artikkelen. Den eldste kunsten vĂ„r I Norge varte steinalderen fra istidens slutt for drĂžyt 10.000 Ă„r siden og fram til for 3.700 Ă„r siden. I denne perioden lagde steinalderfolk flere tusen helleristninger i stein. Det er godt kjent. Langt mindre kjent har det vĂŠrt at steinaldermenneskene i Norge, Sverige og Finland ogsĂ„ lagde malerier pĂ„ bergvegger. Forskere oppdager stadig flere slike bilder. Men de Ăžnsker forelĂžpig ikke Ă„ fortelle akkurat hvor mange av dem befinner seg, av frykt for hĂŠrverk eller utilsiktet skade om folk kommer og vil se pĂ„ bildene. Dette symbolet har forskerne funnet utenfor Alta i Finnmark. Forskerne tror at vi sĂ„ langt bare har sett toppen av isfjellet nĂ„r det gjelder steinaldermalerier i Norge. Mye mer kan bli oppdaget med nye fototeknikker. (Bildet er fotografert og bearbeidet av Karin Tansem ved Alta museum) Fra eldre steinalder â Vi har flere eksempler pĂ„ slike malerier i Sverige, Norge og Finland som er 6.000 til 7.000 Ă„r gamle. AltsĂ„ fra den siste delen av eldre steinalder, sa Gjerde til forskning.no i 2022. Gjerde og kolleger jobber nĂ„ intenst med Ă„ dokumentere de nye maleriene som er blitt oppdaget langs Tingvollfjorden, innenfor Kristiansund i MĂžre og Romsdal. I alt kjenner forskerne til rundt 30 ulike steder med steinalderkunst â bare langs denne fjorden. â Kanskje er de aller eldste bildene sĂ„ gamle som 8.000-9.000 Ă„r gamle. I sĂ„ fall er vi tilbake i eldre steinalder. Men disse dateringene er veldig usikre, understreket Jan Magne Gjerde da forskning.no snakket med ham tidligere. (Foto: NIKU) Ligger ved sjĂž og vann Gjerde og kollegene blir stadig dyktigere pĂ„ Ă„ finne steinalderkunsten i Norge. De vet hvor de skal lete. â Tidligere lette man fĂžrst og fremst pĂ„ store bergformasjoner eller klippevegger, sier Gjerde i artikkelen fra NIKU. â NĂ„ har vi forstĂ„tt at variasjonen i plasseringer og steder er stĂžrre, og vi mĂ„ bruke andre kriterier i jakten pĂ„ bergkunst. Men som et utgangspunkt vet bergkunstforskerne at steinalderfolkene malte bildene sine nĂŠr sjĂž og vann. AnnonseI Norge kan bergveggene med maleriene ha gĂ„tt loddrett ned i det som en gang var hav, men som i dag ligger lang oppe pĂ„ land pĂ„ grunn av landhevingen etter istiden. Forskerne har ikke alltid enkle arbeidsforhold nĂ„r de vil dokumentere steinalderkunsten. (Foto: Dag-Ăyvind Solem, NIKU) Det kan vĂŠre en fjellvegg ute ved havet. Eller nĂŠr det som var en strand i steinalderen. I Finland og Nord-Sverige finner man gjerne bergkunsten ved bredden av innsjĂžer og elver i innlandet. NĂ„ jobber forskerne ogsĂ„ med Ă„ finne ut mer om motivene. De drar kjensel pĂ„ elg, reinsdyr og fisk som laks og kveite. Noen figurer kan vĂŠre mennesker eller bĂ„ter. Andre er mer mystiske geometriske figurer. Gjerde ser likhetstrekk i motivene, ogsĂ„ over det som kan vĂŠre flere tusen Ă„r. Samtidig ser han klare tegn til at motivene utviklet seg over tid. Ute i naturen kan du gĂ„ rett forbi en stein. (Foto og bildebehandling: Jan Magne Gjerde og Dag-Ăyvind Solem, NIKU)Digital bildebehandling avslĂžrer fiskene noen malte pĂ„ steinen for mange tusen Ă„r siden. (Foto og bildebehandling: Jan Magne Gjerde og Dag-Ăyvind Solem, NIKU) Digital bildebehandling De siste Ă„rene har bergkunstforskerne opplevd at hĂžyopplĂžselig fotografering og nye digitale program for bildebehandling, gjĂžr jobben med Ă„ se hellemaleriene mye lettere. Og klart mer spennende. SĂ„nn oppdager Jan Magne Gjerde og kollegene hans langt mer eldgammel kunst malt pĂ„ stein. â Dagens digitale fotoverktĂžy og svĂŠrt hĂžyopplĂžselige bilder gjĂžr det mulig Ă„ oppdage bilder vi ikke kan se med det blotte Ăžye, fortalte arkeologen i 2022. Hvordan har bildene overlevd? SĂ„ kommer vi til det store mysteriet: Annonse Hvordan i all verden har disse maleriene rett pĂ„ stein, kunnet overleve tusener av Ă„r med norsk regn, snĂž, kulde, is, sol og vind. Den nesten mystiske forklaringen kalles bergferniss. Ut av berget kan det nemlig â like etter at bildet ble malt â ha kommet et mineral kalt silikat. Dette mineralet danner noe som nĂŠrmest kan sammenlignes med et lag med lakk. Denne «lakken» la seg utenpĂ„ steinaldermalingen. Den eldgamle malerkunsten ble sĂ„ Ă„ si en del av berget for mange tusen Ă„r siden. Men dette skjedde ikke overalt hvor steinaldermennesker i Norge og Norden malte bildene sine. Mange steder ble bildene ganske sikkert vasket bort like etter at de var blitt malt. Andre steder kan sol eller frostsprengning raskt ha tatt knekken pĂ„ bildene. I dag frykter Gjerde og kollegene hans ogsĂ„ noe helt annet. De er redde for at nysgjerrige mennesker skal Ăždelegge bildene. Det kan folk gjĂžre bĂ„de pĂ„ grunn av uvitenhet og som ren vandalisme. Forskerne vet at det ofte skal lite til for Ă„ Ăždelegge denne eldgamle kunsten. Det er derfor forskerne er tilbakeholdne med Ă„ fortelle akkurat hvor en del av steinaldermaleriene finnes. Et bilde som ble bevart. (Foto og manipulering: Jan Magne Gjerde, NIKU) Er det sjamanisme? Da forskning.no for noen Ă„r siden snakket med arkeologen og den tidligere fylkeskonservatoren i Finnmark Reidun Laura Andreassen om bergkunsten, sĂ„ var hun opptatt av hvordan disse bildene kan plasseres inn i en sjamanistisk tradisjon. En tradisjon med spor bĂ„de til Sibir og mye av den gamle verden ellers. â I hele Fennoskandia og langt inn i Russland finner vi mĂžnstre fra steinalderen som ligner hverandre. Vi kan dra kjensel pĂ„ disse mĂžnstrene over et stort geografisk omrĂ„de, sa Andreassen til forskning.no. AnnonseHer ser du noen av mĂžnstrene som Reidun Laura Andreassen peker pĂ„ at gĂ„r igjen pĂ„ helt ulike steder. Det venstre bildet er en figur funnet ved innsjĂžen VittrĂ€sk rett utenfor Helsingfors i Finland. Ăverst til hĂžyre et malt mĂžnster fra Hjemmeluft i Alta. Det samme er det midterste bildet. Nederst til hĂžyre en helleristning fra Forselv i Nord-TrĂžndelag. (Akvarell: Rita BĂ€ckman/Det finske museumsverket. Fotos fra Hjemmeluft: Reidunn L. Andreassen/Knut Helskog. Foto fra Forselv: Hebba Helberg. Alle gjengitt i Andreassen, 2009) â Hvor mye kontakt folk hadde med hverandre i steinalderen, er det vanskelig Ă„ si noe sikkert om i dag. Bergkunst er et universelt sprĂ„k, hvor figurer som ligner hverandre, kan finnes pĂ„ forskjellige steder og vĂŠre uttrykk for samme kosmologiske ideer. Andreassen mener at figurer som kombinerer geometriske mĂžnstre og dyr, kan tolkes som sjamanens transereise. NĂ„r sjamanen gjĂžr denne reisen, er kappen sentral, og hjelpeĂ„ndene kan vĂŠre dyr som rein og elg. â I Norge kjenner vi til sjamanisme bĂ„de i det samiske og i det norrĂžne samfunnet. â Blant hellemaleriene i Norge mener jeg at spesielt figurene som vi finner pĂ„ berget i Transfardalen utenfor Alta, kan Ă„pne for tolkninger som dette, sa Andreassen til forskning.no. Hun mente at noen av maleriene som er funnet litt nord for Alta sentrum, trolig kan dateres sĂ„ langt som 8.000 Ă„r tilbake i tid. Det gjĂžr dem i sĂ„ fall til noe av den eldste kunsten vi kjenner i Norge. Kilde: «Nytt omrĂ„de med bergkunst funnet i Tingvoll», artikkel pĂ„ nettsidene til NIKU, 17. desember 2025.