For halvannet år siden hadde Iris to millioner i gjeld. Nå nærmer hun seg gjeldsfri, og deler metoden som reddet henne.

Økonomi

Skyldte millioner: - Det var grusomt

For halvannet år siden hadde Iris to millioner i gjeld. Nå nærmer hun seg gjeldsfri, og deler metoden som reddet henne.

Kort fortalt

Iris Eyfjord Hreidarsdottir opplevde et gjeldsmareritt etter et samlivsbrudd i 2016.

Hun endte opp med inkassogjeld på 2,1 millioner kroner, og måtte ta drastiske grep for å betale ned gjelden.

Iris brukte «snøballmetoden» for å få oversikt og begynne nedbetalingen, noe som til slutt førte til refinansiering av lånet.

Nå er hun på veien mot å bli gjeldsfri og deler sine erfaringer for å hjelpe andre i lignende situasjoner.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen forklarer fordeler og ulemper med «snøballmetoden».

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

I 2016 startet gjeldsmarerittet for Iris Eyfjord Hreidarsdottir.

Hun gikk gjennom et samlivsbrudd, og flyttet ut av boligen hun eide sammen med faren til sine to barn.

Iris levde på et månedlig studiestipend, og hadde ikke råd til å betjene huslån og betale husleie. Det hele endte med tvangssalg av boligen med et tap på 800 000 kroner.

Plutselig sto Iris igjen med et enormt boliglån hengende over seg - uten å eie en bolig. Men problemene stoppet ikke der.

De neste åtte åra ble svært krevende for tysværingen, som endte med en inkassogjeld på 2,1 millioner kroner innen juli i 2024.

Fryktet postkassa

I den verste perioden satt Iris igjen med omtrent 2500 kroner etter at husleia var betalt. Det var aldri en krone til overs.

Samtidig begynte regningene å hope seg opp. Tannlegeutgifter, legebesøk, forsikringer, bompenger og strømregninger - alt gikk til inkasso.

Postkassa ble skrekken. Selv om den stadig ble fullere, fikk hun ikke seg selv til å hente inn de mange fakturaene.

- Det var helt grusomt. Jeg klarte ikke å tømme postkassa, selv om jeg visste at naboene så hvor full den var. Jeg måtte få en venninne til å gjøre det for meg, innrømmer Iris.

Samtidig rant det inn anrop fra inkassoselskaper.

- Jeg unner ingen å sitte i den situasjonen.

Tobarnsmoren fikk hjelp av barnevernet til å dekke barnehageutgifter, og måtte flere ganger få nødhjelp og matkort fra Nav.

Iris hadde aldri råd til noe ekstra, og satte pris på at venner stilte opp og spanderte på henne.

- Uten dem hadde jeg ikke klart å stå opp om morgenen.

- Ble så lei

Etter hvert fikk Iris overgangsstønad fra Nav, som gjorde at hun klarte å dekke løpende utgifter. Hun hadde likevel ikke mulighet til å betale ned fakturaene som allerede hadde gått til inkasso.

I 2020 begynte hun å jobbe som markedsfører. Samtidig som hun fikk en fast inntekt, startet også lønnstrekkene.

Hver måned måtte hun betale ned 20 000 kroner på renter, men hadde bare råd til å betale ned 7000 kroner. Gjelda fortsatte å øke.

Inntektene hun fikk fra den nye jobben strakk fortsatt ikke til.

Sommeren 2024 bestemte hun seg for å gjøre drastiske tiltak for å betale ned inkassogjelda.

Summen hadde bygd seg opp til 2,1 millioner kroner, og ville angivelig øke med rundt 200 000 kroner i året hvis hun ikke tok grep.

På det tidspunktet bodde hun i et stort hus sammen med barna, den nye samboeren og hans barn. Etter bare åtte måneder fikk de beskjed om at de måtte flytte ut, da eieren trengte huset selv.

- Det ble femte gang barna mine måtte flytte. Jeg ble så lei, og bestemte meg for at dette var siste gang, sier Iris.

Brukte «snøballmetoden»

Hun hadde allerede sluttet i jobben for å satse fullt på egen nettbutikk og sosiale medier, hvor hun deler reisen mot å bli gjeldsfri.

Iris tjente rundt 500 000 kroner i 2024. I fjor skal hun ha tjent omtrent 830 000 kroner, som ifølge henne selv har bidratt til at hun har fått betalt ned mer på gjelda hver måned.

Omsider gikk banken med på å refinansiere lånet hennes, da de så at hun hadde betjent 16 av de 17 inkassokravene hun hadde hengende over seg.

- Jeg hadde prøvd i mange år, men de var ikke villige før de så at jeg tok det på alvor.

Fram til dette hadde hun delt boliglånet sammen med eksen. Banken gikk også med på å dele opp lånet mellom de to, slik at de satt igjen med én del hver.

- Da forsvant plutselig 600 000 kroner fra mitt navn.

Nå har hun ingen inkassokrav igjen, og mangler å betale ned til sammen 470 000 kroner på boliglånet.

Målet er å søke om nytt boliglån sammen med samboeren i mai, slik at de kan kjøpe et hjem sammen til barna.

Da Iris startet nedbetalingen av inkassogjelda for fullt, hadde hun 17 utestående krav.

Hun tok i bruk «snøballmetoden» for å jobbe seg gjennom lista: Begynn med det minste kravet og jobb deg oppover.

Da blir du kvitt alt som lager støy på veien, og du vil ifølge Iris få en bedre oversikt.

- Hvis du har gamle krav med høye renter, må du spørre inkassoselskapene om å kutte ned på renta. Mange kreditorer er åpne for det. Bare vær ærlig og høflig, og forklar situasjonen du står i, sier Iris.

Hun påpeker at du først må få en fullstendig oversikt over hva du skylder til hvem, og at dette kan sjekkes i Gjeldsregisteret og Inkassoregisteret.

Ikke for alle

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, sier at «snøballmetoden» er en bra måte å betale ned gjeld på - selv om den ikke passer for alle.

Fordelen med metoden er at du kan oppleve rask fremgang i nedbetalingen, og at den har en god psykologisk effekt.

- Den gir motivasjon underveis fordi du stadig ser at gjeldspostene blir færre og beløpene mindre. For mange er dette viktig for å holde motivasjonen oppe, særlig hvis du har mye gjeld.

Eksperten understreker at du må gjøre en grundig jobb før du kan starte.

Det innebærer å få en oversikt over alle gjeldsposter og inngå avtaler med inkassoselskapene gjennom forhandlinger.

- Du kan ikke betale alt samtidig. Mange inkassoselskaper vil forstå dette hvis du har mange saker og store beløp, så lenge du viser at du legger inn en innsats.

Gundersen oppfordrer også til å betale ned minimumsbeløp der det kreves, for å unngå at hele beløpet forfaller.

- Utfordringen er å få på plass avtaler som gjør at du betaler minst mulig i minimumsbeløp, men likevel holder deg innenfor avtalene.

Forbrukerøkonomen påpeker viktigheten av å lage realistiske planer og budsjetter som du klarer å holde, slik at selskapene ikke trekker tilbake avtalene.

Derfor kan det ifølge Gundersen være lurt å spare opp en liten buffer før du kommer i gang, slik at du alltid har noe å gå på dersom en uforutsett utgift skulle dukke opp.

En ulempe med «snøballmetoden» er at den ikke nødvendigvis er den billigste, ifølge Gundersen.

- Metoden som totalt sett koster minst er å betale ned gjelden med høyest rente først - for eksempel ved kredittkortgjeld. Men hvis den største gjelden har høyest rente, kan det ta lang tid før du merker fremgang. Da kan motivasjonen svikte.

Stramt budsjett

Iris tydeliggjør at hun fortsatt må ta strenge grep i hverdagen for å holde seg til planen, selv om hun har hatt en lønnsøkning det siste året.

For henne innebærer det å holde seg til strenge budsjetter og matplaner.

Før kunne hun handle på butikken hver dag, mens hun nå handler inn til hele uka.

- Hvis vi først skal kjøpe gulrøtter og poteter, så lager vi kanskje tre retter med de ingrediensene den uka. Så bruker vi opp det vi har hjemme før vi kjøper nytt.

32-åringen handler det meste av klær brukt, og bruker ikke penger på ting som ikke er helt nødvendig.

- Jeg kjøper ikke et ekstra par med sko fordi det er fint å ha forskjellige alternativer. Jeg bruker dem fram til de er helt ødelagte. Så må jeg bare drite i om jeg går med sko og jakker som ikke passer sammen.

Det siste rådet Iris har til andre i lignende situasjoner, er å si ifra til noen at du sliter.

- Plutselig kjenner du noen som kan hjelpe deg med å gå gjennom alt. Det er tungt å stå i det alene.

32-åringen anbefaler også å bruke KI til å få hjelp med planer og oversikter underveis, og minner på at Nav tilbyr gratis økonomisk rådgivning i alle kommuner.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰