Herold

Noen ganger må det bli «verre» før det blir bedre. Har du pusset opp hjemme, så har du nok revet deg i håret over maskeringsteip, plasttildekking og byggerot – men når du endelig er ferdig, så blir det bedre. Sånn er det med Heddal stavkirke også.

Å ta vare på en stavkirke er ikke hverdagskost. Kirkene må tjæres – ikke så ofte, men med jevne mellomrom. For å si det rett ut: Det er noe søl. Dette har også Runar Tjønnheim gått ut med i Telen 1. januar, og vært kritisk til hvordan Heddal stavkirke nå ser ut.

Kritisk til det estetiske: - Heilt naudsynt, seier kirkevergen

Heddal stavkirke er et ytterst verdifullt kulturminne, og dette gjenspeiles i det lokale engasjementet og omtanken rundt arbeidet som nå gjøres. Det er flott!

I Heddal har fellesrådet jobbet godt med å tjære kirken slik at den kan være beskyttet mot vær og vind i årene som kommer. Riksantikvaren er svært fornøyd med jobben som er gjort, inkludert at knust kull – altså ikke grus – er blandet inn i tjæren på tak. Dette er gjort for å bedre kunne bygge tjærelag, i tillegg til at kullet gjør tjæra mer motstandsdyktig mot UV-stråler fra solen. Grunnmurer og kirkegårdsmur er forsøkt tildekt på best mulig måte for å hindre søl.

Direkte vakkert er det ikke med presenninger, men de er nødvendige for at ikke nypåført tjære skal renne nedover murene og klistre seg til klær og hår hos deg, meg og alle som besøker kirkene. Det er tradisjonelt, milebrent tjære som brukes på stavkirkene, og at denne renner etter påføring er ganske vanlig.

Nå må tjæra få tørke, før det er mulig å ta av tildekkingen og rense murene. Og da vil Heddal stavkirke stå der, vakrere og bedre beskyttet enn før. I mellomtiden må vi smøre oss med tålmodighet.