Herold

Langs E18 raser nå striden: Er det snakk om en grå veikant uten verdi, eller er det livsviktig natur som nå står i fare for å bli rasert av turbiner og iskast?

Midtmellom Grimstad og Lillesand, på den firefelts motorveien E18, er det en avkjøring som egentlig ikke går noe sted.

Det eneste du finner her, er et grustak og en rasteplass primært for tungtransport.

Noen ønsker også å utvide området til en større industripark. Motorsport drives dessuten rett ved siden av grustaket.

Du finner knapt et bedre eksempel på det Miljødirektoratet kaller «grå arealer».

Og det er blitt et viktig begrep: Motstanden mot utbygging av fornybar kraft i uberørt natur, har ført til at nettopp «grå arealer» er blitt et buzz-ord. Det handler om for steder der utbygging kan skje nærmest uten konflikter, og uten at naturen rammes nevneverdig.

Ren strøm, uten å ødelegge urørt natur høres ut som vinn-vinn.

Noen kaller det også «nærvind»: Produsér strømmen nær der den skal brukes. Som i en industripark.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73925

Vil bygge vindkraft nettopp her

Dette er området Norsk Vind ønsker å etablere et nytt vindkraftverk.

Nøyaktig utforming gjenstår å se, men et sted mellom 5 og 9 vindturbiner ønskes satt opp. Kanskje blir de moderate i størrelse (5 MW) – i alle fall i moderne målestokk. Kanskje blir de relativt store (8 MW). Men det er ikke planlagt noen rekorder.

Håpet er en årlig produksjon på 165 GWh strøm, tilsvarende strømforbruket til rundt 8000–10000 boliger.

Og de lokker med 9 millioner årlige inntekter til Grimstad kommune.

– Omre vindkraftverk er planlagt med utstrakt sambruk av areal. Vindturbinene er tenkt plassert langs E18 og i randsonene til et industriområde. Det gjør at fotavtrykket i urørt natur blir betydelig lavere enn hva som er normalt, sier prosjektleder John Amund Lund i Norsk Vind til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459086

– Våre beregninger viser at vi klarer oss med rundt 1000 m² natur per MW vindkraft. Dette er en fjerdedel av hva som er normalt for vindkraft, sier LUnd.

Nettopp utnyttelse av grå arealer er sentralt:

– Årsaken til at vi klarer oss med så lite natur er i hovedsak at adkomst- og internveier i stor grad samlokaliseres med veinettet i industriområdet. I tillegg til dette mener vi at deler av internveinettet vil kunne etableres i sterkt berørte arealer langs motorveien. Dersom vi får det til, vil fotavtrykket kunne bli betydelig lavere, sier Lund.

Motstand fra overraskende hold

Det er ikke dermed sagt at kraftverket møtes med stående applaus.

Omre har den siste tiden fått en overraskende motstander: Statens vegvesen er bekymret, og ba ifølge Europower om at prosjektet stoppes.

Ikke bare er de bekymret for at vindturbiner nær veien kan føre til at store isklumper kan komme fykende fra de store rotorene på vinteren:

– Det er ikke veldig stor plass på området, det er vår bekymring. Vi føler oss såpass usikre på sikkerheten i forhold til motorveien, så det er vår holdning nå. Det er en ganske stor trafikkmengde der. Kommer det et iskast som treffer en bil, kan det være dramatisk, sa seksjonsleder Erling B. Jonassen i Statens vegvesen til bransjeavisen.

Vegvesenet har også langt på vei frarådet vindkraftverk langs hele riksveinettet, i et høringsinnspill til Agder fylkeskommune:

«Statens vegvesen fraråder å legge vindkraftverk på næringsområdene i motorveikryss, tett på riksveinettet eller andre veger med mye trafikk, høy års døgn trafikk. Is kast fra turbinene utgjør en fare for ferdsel og trafikk, jf. NVE Veileder Nr.5/2018. I tillegg vil støy og skyggekast redusere attraktivitet for tilgrensende virksomheter, inklusive samferdselsanlegg som holdeplasser, rasteplasser, hvileplasser m.m.

På grunn av faren for is kast legger vindkraftverk restriksjoner på all ferdsel og mobilitet på arealene i eget planområde og i tilgrensende områder. Vindkraftverk er derfor svært arealkrevende og vil fortrenge andre næringsetableringer i en vid omkrets til turbinene.»

Etter en rekke artikler i bransjeavisen Europower, har de derimot snudd i konklusjonen – både om Omre og vindkraft langs riksveiene generelt.

Hva er egentlig grå arealer?

Den lokale motstanden består derimot tydelig.

Motvind Norge har som vanlig engasjert seg tydelig, og har laget sine egne beregninger for både synlighet, støy og potensielt verditap. Argumentene er i utgangspunktet de samme som vi kjenner fra de fleste andre utbygginger.

Men også naturen står sentralt i argumentasjonen, for Motvind er ganske enkelt ikke enig i at dette er bygging på grå arealer.

– Dette er ikke «grå arealer». Vindkraftverket er riktignok planlagt i nærheten av E18, men selve utbyggingsområdet består av sammenhengende, urørt natur. En korrekt beskrivelse ville derfor vært «i nærheten av grå arealer» – ikke på grå arealer, sier Motvind Norge-sjef John Ivar Liverød til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459074

– Området som berøres er i dag småkupert naturskog med myr, småvann, knauser og et dalsøkk med bekk. Deler av området er LNF-areal, og selv de delene som i kommuneplanen er avsatt til næring, er naturpreget. Det finnes et eldre, lite masseuttak mot E18, men dette inngår ikke i planene. Fylkesmannen har tidligere fremmet innsigelser mot utbygging i området nettopp på grunn av vannkvaliteten nedstrøms til Engekilen, som allerede er sårbar, sier han.

Tar man dette ut av bildet, er han likevel ikke begeistret for vindkraft på «grå arealer»:

– Det er viktig å være ærlig om hva såkalt vindkraft i «grå arealer» faktisk kan levere: Slike prosjekter vil aldri monne energimessig. Begrensninger på areal, turbinhøyde og antall turbiner gir svært lav installert effekt – og dermed marginal kraftproduksjon, sier han, og trekker fram at turbinene også kan være utfordrende for den virksomheten som man bygger i nærheten av.

Aksjonsleder: Intakt natur

Hanne-Eva Müller er styreleder i Grunneiere mot vindkraft på Omre, og har på vegne av rundt 370 medlemmer levert et omfattende detaljert høringsinnspill mot kraftverket.

Argumenter om grå områder, faller ikke i god jord hos henne

– Hvis vi nå utelater generelle argumenter mot vindkraft, så er det ikke korrekt at vindkraftanlegget vil stå på arealer som er «grå». Snarere tvert imot da det ikke er noen som helst mulighet til å plassere vindkraftverk på det arealet som pukkverket disponerer, sier hun til Nettavisen.

– Det området som er grått i dag – pukkverket – utgjør en veldig liten del av det totale «planområdet» og kan uansett ikke benyttes til vindkraft da det i dag benyttes til pukkverk. Det er omkringliggende områder som er tenkt benyttet. Områdene er pr. i dag det vi kan kalle «intakt natur». Dette er områder som har en svært unik konstellasjon i form av myrer, våtmarksområder, små vann og bekker med gytende fisk. Realiteten er at om man «slår hull» på en av disse elementene vil alle lide da, de henger sammen via grunnvannet, sier hun.

Et mulig forbud mot tapping av myrer fra 2027 mener hun også er høyst relevant:

– Det er derfor sendt brev til alle kommuner og statsforvaltere om at tiltak i myrer bør begrenses allerede nå. Dette viser hvor stor betydning bl.a. myrer har i klimaspørsmålet, påpeker hun.

I slutten av måneden er det planlagt fakkeltog for å stoppe prosjektet.

Hva resultatet blir gjenstår å se.

Norsk Vind har derimot sine tydelige tanker:

– Hvis vi ikke kan bygge vindkraft langs motorvei og industritomter, hvor kan en egentlig bygge? spør John Amund Lund.