Å skrote lærernormen er et svik mot elevene
Svaret på en skranten kommuneøkonomi må være å sikre mer inntekter til kommunen, men ikke via å kutte i ressursene vi som samfunn setter inn for elevene våre.
Debatt
Å skrote lærernormen er et svik mot elevene
Svaret på en skranten kommuneøkonomi må være å sikre mer inntekter til kommunen, men ikke via å kutte i ressursene vi som samfunn setter inn for elevene våre.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kommunekommisjonen foreslår å fjerne den lovpålagte lærernormen i grunnskolen. Dette er et forslag som vil kunne gi alvorlige konsekvenser: Å fjerne elevenes sikkerhetsventil for tilstrekkelig antall lærere rundt omkring på skolene vil med stor sannsynlighet gi dårligere kvalitet, færre lærere på skolene, større klasser og mindre ressurser til de barna og ungdommene som trenger det mest. Vi er også bekymret for at det vil gi større åpning for ufaglærte i skolen, som vil være å gå baklengs inn i både fremtiden og norsk utdanningspolitikk.
Den lovpålagte lærernormen bestemmer at det skal være minst 1 lærer per 15 elever på 1.-4- trinn og minst 1 lærer per 20 elever på 5.-10. trinn. Mange kommuner behandler likevel normene i oppvekstsektoren som maksimumsnormer, ikke minimumsnormer som de var ment som, og mange skoler oppfyller ikke en gang lærenormen i dag.
Lærernormen skal ikke røres!
Å fjerne den er å gå i motsatt retning av det elevene trenger: Relasjonen mellom lærer og elev er det aller viktigste for å sikre trivsel, motivasjon og læring. Da går det en grense for hvor mange elever en lærer kan følge opp. Den grensen er bunnplanken i norsk skole, og den går ved lærernormen. Andre behov i skolen kommer dessuten på toppen.
Styreleder Gunn Marit Helgesen i Kommunenes Sentralforbund gjemmer normkuttet bak at opplæringsloven gir kommunene et tungt ansvar for å gi god opplæring og kaller til og med normen for ressurssløsing på politisk kvarter på NRK fredag 09.01.
Når Helgesen i tillegg omtaler lærernormen som «rigid» og argumenterer for at kommunene trenger større fleksibilitet understreker dette naturligvis bekymringen vår: Kommunene vil etter alle solemerker ikke bemanne opp, men ned i lærerstabene i en tid da mange kommuner sliter økonomisk. Dette er det siste elevene trenger.
Svaret på en skranten kommuneøkonomi må være å sikre mer inntekter til kommunen, men ikke via å kutte i ressursene vi som samfunn setter inn for elevene våre.
Norsk skole har fått 2500 flere lærere etter at normen ble innført. Å sikre tilstrekkelig med lærere er ikke sløsing, men god politisk styring. Å fjerne normen vil være dramatisk for norsk skole.
Kommunene trenger mer inntekter, men ikke mer frihet til å kutte i det pedagogiske tilbudet til elevene. Vårt budskap kan ikke tydeliggjøres nok: Å skrote lærernomen er et svik mot elevene. Lærernormen skal ikke røres!