Mange politikere burde også ta seg en hvit januar, mener Actis - rusfeltets samarbeidsorgan.

Alkoholpolitikk:

Roper varsko om VM-skjenking

Mange politikere burde også ta seg en hvit januar, mener Actis - rusfeltets samarbeidsorgan.

Norske politikere bør trene på edruelighet i skjenkepolitikken for at folkehelse fortsatt skal trumfe næringshensyn.

Mens titusener av nordmenn starter året med en drikkepause, ønsker politikere land og strand rundt å legge til rette for mer skjenking og færre begrensninger på inntak av alkohol, blant annet på idrettsarenaer, torg, parker og andre offentlige steder.

Satt på spissen er svaret fra politikerne, når folk selv ønsker å drikke mindre, å legge til rette for mer.

Ifølge Blå Kors har over én av tre nordmenn sagt at de vurderer å ta en hvit måned. Noen kan ha blitt inspirert av oppfordringer eller kampanjer på Tik Tok eller Instagram, andre av en utfordring fra samboer eller en venn. For mange handler det om noe så enkelt som kroppens egne signaler om å roe ned litt for å komme tilbake i godt gammelt slag.

Har du også noe på hjertet?

Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.

Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.

Det mangler heller ikke på støtte og heiarop fra sidelinjen, også fra myndighetene. Friske og raske innbyggere er bra for folkehelsen, noe som på papiret alltid står høyt på politikernes prioriteringsliste.

Likevel koster det ikke statsministeren en kalori å love øl i kranene når landslaget spiller kamp i fotball-VM, uansett tidspunkt på døgnet.

Det er ikke vanskelig å forstå et slikt utspill i gledesrusen og ønsket om å være med på vinnerlaget. Medgangssupporter, kalles det vel på fotballspråket. Støre må regne med at dette «stuntet» blir brukt som brekkstang for nye unntak i lovverket, og at det på sikt blir stadig vanskeligere i denne typen saker å sette folkehelsen først.

Med en opplevd liberaliseringsvind i ryggen har det i ulike partier og kommuner blitt lansert forslag om å «myke opp» alkoholpolitikken. Forslagene er ulike og befinner seg på forskjellige stadier i prosessene. Noen diskuteres, andre er kommet lengre.

Blant tiltakene som ligger i potten lokalt og/eller nasjonalt er blant annet:

• tilrettelegging for partysoner i parker, ofte omtalt som «pils i park»
• en mer rundhåndet håndtering av skjenkebevillinger på idrettsarenaer og andre samlingspunkter der også barn oppholder seg
• utvidede skjenketider for utesteder og restauranter
• tillempinger av reklameforbudet
• adgang til salg av alkohol i selvbetjente dagligvarebutikker
• skjenkebevillinger til handelsbedrifter som frisører, bilforretninger og tatoveringssjapper
• tidligere skjenking på 17. mai
• en utvidelse av direktesalg fra småbryggerier, gårder og småbruk

Listen er lang, og selv om hvert enkelt punkt i seg selv ikke får verden til å gå under, vil summen føre til en uthuling av alkoholpolitikken vår.

En politikk som nettopp bygger på mange små tiltak de aller fleste lever fint med. Begynner politikerne å nappe ut klosser i dette tårnet, vil byggverket uansett hvor forsiktig man prøver å være, begynne å vakle.

Da står heller ikke Vinmonopol-ordningen like støtt.

I en tid med krise i kommuneøkonomien, utflytting og en utelivsbransje som sliter, er det selvsagt at næringspolitikk har høy prioritet. Det må den ha. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Det har vi klart rimelig godt frem til nå.

For noen er hvit januar en form for faste som er over idet vi blar om til februar i kalenderen. For andre kan hvit januar gi mersmak og være starten på en livsstilsendring. Uansett er det et tydelig signal både til kroppen og til politikerne om at mange ønsker mindre alkohol, ikke mer.

Kanskje også politikken på dette området hadde hatt godt av en hvit januar.