Stadig flere iranere trosser frykten krever «frihet» i Irans gater. Presset mot presteregimet er så voldsomt at de har stengt landets internett. - Vi frykter det verste, sier iransk opposisjonell til Dagbladet.

Minst 51 drept i Iran-protester:

- Iranere er modigere nå

Stadig flere iranere trosser frykten og krever «frihet» i Irans gater. Presset mot presteregimet er så voldsomt at landets internettilgang er stengt. - Vi frykter det verste, sier iransk opposisjonell til Dagbladet.

Tre dager før nyttår, 28. desember 2025, stengte kjøpmenn og basarselgere i Irans hovedstad Teheran butikkene i protest mot at rialen falt til rekordlav verdi mot dollaren.

Siden da har stadig flere unge og gamle - rike og fattige - iranere over hele landet blitt med i protestene mot det strenge presteregimet, som har kontrollert Iran siden revolusjonen i 1979.

- Det har vært total internettblokade siden i går kveld, så kontakten inn er veldig begrenset. Vi hører at protestene er store - og at regimet bruker stadig mer vold, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for den Oslo-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights, til Dagbladet.

- Ni mindreårige drept

Minst 51 iranere, blant dem ni mindreårige, er drept i løpet av de 13 dagene demonstrasjonene har pågått, ifølge Amiry-Moghaddam og Iran Human Rights.

I tillegg har iranske myndigheter arrestert hundrevis av demonstranter, inkludert barn så unge som 14 år, ifølge Amnesty International.

- Vi har mottatt mange rapporter om det som skjedde det siste døgnet som vi ikke har fått verifisert. Så vi antar at tallet drepte og skadde er mye høyere, sier den norsk-iranske aktivisten.

Iranere flest vil ikke lenger styres av det svært kontrollerende og konservative prestestyret. Flere sier at de ønsker å få tilbake monarkiet, melder BBC. Kanalen har en egen persisk kanal - og dermed også god tilgang til iranske kilder.

- Livet her er blitt utålelig. Vi lever i limbo. Jeg føler at jeg henger i lufta, men uten vinger til å forlate landet - eller til å følge målene mine her, sier en ung kvinne, ifølge BBC.

- Folk er mer sinte og målrettede nå enn ved tidligere protester, sier en annen, mens 29-årige Sina sier at «folk er modigere nå».

- Jeg dro ut for å handle mat, og folk snakket ned regimet midt på lyse dagen. Jeg trodde at protestene kom til å stilne, men tvert om, sier hun.

De forrige store protestene i Iran skjedde for tre år siden, da folk over hele landet demonstrerte under slagordene «kvinne, liv, frihet».

- Gjeng med vandaler

USAs president Donald Trump har lenge vært høylytt i sin kritikk av det iranske regimet. Så seint som torsdag sa Trump at USA kan komme til å «slå hardt til» om de (det iranske regimet, journ.am) «begynner å drepe folk».

Presteregimet i Iran lar seg tilsynelatende ikke skremme av USAs president - og har heller ikke mye sympati med demonstrantene. Landets øverste sjef, Ali Khamanei, kalte dem for «en gjeng med vandaler» i en videotale.

- De forsøker bare å tilfredsstille USAs president Donald Trump. Han kom med den absurde påstanden om at han støtter bråkmakere og folk som vil skade landet. Men han burde heller fikse opp i egne problemer, om han hadde vært i stand til det, sier Khamanei syrlig.

- TV-bygning i brann

Selv om det er vanskelig å få ut informasjon om det som nå pågår i Iran, melder BBCs kilder om at demonstrasjonene øker i omfang. Både i hovedstaden Teheran, i den hellige byen Mashhad, i Isfahan, Bushehr, Shiraz og i Zahedan.

I Isfahan er kontorene til landets kringkaster satt i brann, melder BBC.

- Situasjonen har allerede vært ille, men erfaringer fra tidligere demonstrasjoner viser at regimet gjerne slår enda sterkere til idet de slår av internettet. Så at nettet nå er stengt, bekymrer oss veldig, sier Amiry-Moghaddam.

According to a video received today, Friday, January 9, by Iran Human Rights(IHRNGO) from Zahedan, government forces opened fire on civilians following Friday prayers. Reports indicate that, concurrent with today’s Friday prayers, a large number of citizens gathered around Makki… pic.twitter.com/oWxoh33ahE— Iran Human Rights (IHRNGO) (@IHRights) January 9, 2026

- Død over Khamanei

I hovedstaden Teheran roper mengder av mennesker «død over Khamanei» og «frihet, frihet», ifølge The New York Times.

Khamanei er Irans åndelige leder og har styrt landet med jernhånd siden 1989, da han etterfulgte ayatollah Khomeini. Khomeini var den første øverste lederen for Iran etter den islamske revolusjonen i 1979.

- Regimet er svakere enn noen gang, og har mistet legimitet over tid. Folk flest ser på dem som en gruppe korrupte og inkompetente menn som ikke klarer å løse folks daglige problemer. Nå har folk fått nok, sier Amiry-Moghaddam.

Norsk-iraneren viser til at iranere flest har fått nok av at regimet har brukt milliarder på atomprogram og våpen, mens innbyggerne ikke engang hadde tilgang til bomberom da Iran ble angrepet av Israel og USA i fjor.

- Ned med regimet

De demonstrerende iranerne har ulike ønsker for framtida, men er enige om følgende, ifølge The New York Times' kilder:

- Ned med det iranske regimet.

En 32-årig forretningsmann i hovedstaden sier til avisa at han og vennene roper følgende sammen med andre iranere: «Død over undertrykkeren, om det er kongen eller den åndelige lederen».

- Det er gatas og folkets vilje som vil seire, forteller han.

En 52-årig kvinne var ute i gatene og demonstrerte sammen med mannen, tenåringsbarna og parets aldrende foreldre - for aller første gang.

- Vi er sammen, vi er sammen og vi er ikke redde. Presteregime, forsvinn. Sjaen kommer tilbake, ropte familien.

Over hele Iran holder nå butikker og markeder stengt i protest mot den elendige økonomiske tilstanden i landet. Basarene er hjertet av Irans handel og landets økonomi kommer til å bli fullstendig paralysert om forretningsfolkenes streik fortsetter, melder The New York Times.

- Press Iran

Homan Mousavi i norsk-iransk råd krever nå at norske myndigheter presser iranske myndigheter.

- Erfaringene fra tidligere protester i Iran viser at internettnedstengninger brukes som et bevisst virkemiddel for å skjule voldelige aksjoner fra myndighetenes side. Når kommunikasjonen kuttes, økes risikoen for vilkårlig maktbruk, massearrestasjoner og alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Mousavi i en pressemelding.

Han får støtte fra Amiry-Moghaddam.

- Vi får meldinger om at regimet bruker stadig mer vold . Derfor ber vi Norge og verdenssamfunnet om å jobbe for å gi iranere fri tilgang til internett, og å gi regimet klar beskjed om at det å drepe folk som protesterer er uakseptabelt og vil få konsekvenser, sier Amiry-Moghaddam.