Herold

Julen er over. Vi har vært litt lenger oppe, sovet litt lengre om morgenen, «scrollet» litt mer, sett litt flere filmer og spist litt mer godteri. Barna har kost seg med mer brus, ungdommene kanskje med litt mer energidrikk, og vi voksne med litt mer kos enn hverdagen vanligvis rommer. Det er helt greit. Det er faktisk litt av poenget med jul.

Så kommer januar. Og med den: Reklamer for «den beste versjonen av deg selv», nye treningsprogrammer, kostholdsråd og selvutvikling i høyt tempo. Ofte rettet mot oss voksne. Og nesten alltid med en underforstått forventning om at barna og ungdommene også skal «skjerpe seg».

Problemet er bare dette: Endring er krevende. For ungdom. Og minst like krevende for oss voksne.

Som pedagog og spesialpedagog møter jeg barn og ungdom som strever med konsentrasjon, søvn, energi og motivasjon. Ikke fordi de er late. Ikke fordi de mangler vilje. Men fordi hverdagen deres mangler regulering, forutsigbarhet og rytme. Og her kommer det ubehagelige poenget:

De bor ikke alene.

Vi voksne er flinke til å mase. Mindre flinke til å leve det vi lærer bort. Foreldre kan også sitte for mye på telefonen, jobbe sent, droppe bevegelse, spise usunt og lite næringsrik mat – og håpe at ungdommen likevel skal klare å gjøre noe helt annet. Derfor vil jeg foreslå noe annet enn et nyttårsforsett for ungdommen.

Dette er ikke et ungdomsprosjekt. Dette er et familieprosjekt. Et vi-prosjekt. Ikke for å bli perfekte. Ikke for å prestere. Men for å finne en litt bedre rytme – sammen.

Dette handler ikke om livsstilspreik. Det handler om pedagogikk. Om regulering, energi, konsentrasjon, psykisk helse og læring. Og om å erkjenne at verden vi lever i er rigget for stillesitting, skjerm og uregelmessige døgn – for både barn, ungdom og voksne.

Særlig for ungdom i videregående er dette viktig nå. Det er omtrent fem måneder igjen til innleveringer og eksamen. Dette er ikke tiden for skippertak, netter på telefon og panikk i mai. Det er tiden for jevn innsats, gode rutiner – og voksne som faktisk går foran. Så her er et eksempel på et tre ukers forsøk. Ikke et program. Ikke en fasit. Bare et utgangspunkt – som gjelder hele familien:

Søvn:

Samme leggetid og stå-opp-tid – også i helgene, så godt det lar seg gjøre. Ikke tidlig. Bare stabilt. Ja – dette gjelder også foreldrene.

Skjerm:

Telefon, PC og nettbrett bort minimum én time før leggetid. Hvis ungdommen skal klare det, må de se at vi voksne gjør det samme.

Bevegelse:

Litt hver dag. 15 minutter holder. Gjerne ute. I tillegg to økter i uka som gir litt puls – gåtur, trapper, lett jogg eller en gratis treningsvideo på YouTube. Ingen utstyr. Ingen prestasjon.

Dagslys:

20–30 minutter ute hver dag. Jeg vet det er vinter. Nettopp derfor.

Næringsrik mat:

Ikke perfekt. Bare litt bedre. Litt mer ordentlig mat i hverdagen – grove kornprodukter, frukt og grønt, nok mat gjennom dagen – og litt mindre kjapt og tilfeldig. Dette gjelder både foreldre og barn.

Pauser uten stimuli:

En tur uten AirPods. Litt lesing. Strikking. Ligge på gulvet og stirre i taket. 10–15 minutter uten input. Det føles uvant. Og det virker.

Rom for liv:

Brus, energidrikk og kos for ungdom og voksne er ikke forbudt. Dette handler ikke om godtestopp, hvit måned eller moral. Bare ikke hver dag – og ikke som regulering for å våkne, roe ned eller komme seg gjennom hverdagen.

Poenget er ikke kontroll. Poenget er balanse.

Jeg vil utfordre foreldre til å lage denne planen sammen med ungdommen sin. Når står vi opp – også i helgene? Når legger vi vekk telefonene? Når jobber vi med skole og jobb? Når er vi i bevegelse? Når møtes vi som familie – to eller tre ganger i uka – uten skjerm på bordet?

Mindre mas. Mer modellæring.

Dette er ikke tre uker for å imponere noen. Det er tre uker for å kjenne etter hvordan det faktisk føles når hverdagen gir litt mer energi, litt bedre konsentrasjon og litt mer ro – for både ungdom og voksne.

Ikke et nytt liv. Bare en litt bedre rytme.

Jeg starter mandag 12.01. og avslutter lørdag 31.01. Blir dere med?