Herold

La oss ta en øyeblikks stillhet for den flotte bokstaven G. En stødig, norsk konsonant, som trofast har avsluttet ordet vårt for prisreduksjon i generasjoner.

Vi har begynt å skrive måneden januar, og overalt i butikkene ser vi ordet «SALG» i vinduene. Eller gjør vi det?

Jeg har ikke klart å hisse meg så mye opp over de nye, lysende reklameplakatene i gågatene, slik mange gjorde da de kom. Det er noe annet jeg reagerer på sånn stille inni mitt hode: ordet «SALE». Hallo?

I noen norske butikker er det visstnok internasjonale tilstander. Det ropes ikke lenger om «SALG», nei. Vi har fått «SALE!». Med en E!

Derfor vil jeg slå et slag for det norske språk. Jeg frykter at markedsavdelinger får en følelse av at språket vårt ikke er bra nok, og kaster ordet «SALG» på historiens skraphaug.

Argumentet om at de store kjedene må ha like papirplakater i London, Paris og Tønsberg er kanskje logisk fra et produksjonsperspektiv – selv om det er sjelløst. Men komikken bikker over i det tragiske når vi ser norske nettsider og lysende plakater i gågatene. Når jeg taster meg inn på en helnorsk nettbutikk, med. no-domene og lager på Kløfta, forventer jeg å bli snakket til på mitt eget språk. Men nei da. Der troner banneret: «SALE SALE SALE SALE SALE SALE SALE» i evig bevegelse over skjermen. En annen kjede blinker med SALE i de mest fargerike bokstaver.

Jeg sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor?

Er det mer eksklusivt å kjøpe en nedsatt dress hvis tilbudet er formulert på språket til folk som mener at «dress» er en kjole? Hvis jeg går inn i en butikk i Norge og ber om en «dress», vil jeg ha bukse og jakke som matcher. Ikke en blomstrete sommerkjole.

Poenget mitt er at det tar nøyaktig like mange kalorier for en IT-ansatt hos disse firmaene å skrive «Salg» som «Sale». På tastaturet er bokstavene G og E nøyaktig 4,5 centimeter fra hverandre. I hvert fall på mitt tastatur. Jeg har målt!

Likevel velger de engelsk, som om de er redde for at den norske krona skal miste sin verdi hvis den kobles til et norsk substantiv. Det er ironisk at vi er så desperate etter å fremstå som verdensborgere at vi ender opp med å se ut som utkantstrøk som har glemt sin egen ordbok. Hvis målet er å virke moderne, bommer de grovt. Det virker bare som om butikken har brukt en dårlig google-oversettelse på nettsiden sin, eller at de tror vi kunder blir 20 prosent mer kjøpevillige bare vi får servert budskapet i en språkdrakt som lukter av flyplass-shopping og dårlig kaffe fra Starbucks.

Det virker som om markedsførerne tror at det norske språket er for traust for moderne kapitalisme. At ordet «Salg» minner for mye om lungemos og polvotter, mens «Sale» smaker av champagne og jetsettliv. Men sannheten er at «Sale» på norsk betyr å legge sal på (hest eller annet ridedyr). Sjekk ordboken.

Vi trenger ikke engelske gloser for å forstå at en vare er billig. Vi trenger bare en ærlig sjanse til å bruke språket vårt før det forsvinner helt i misforstått verdensvanthet. For hvis vi fortsetter i dette tempoet, er jeg redd for at neste gang vi skal feire 17. mai, så blir det ikke med pølser og is, men med «Hotdogs and Frozen Yoghurt». Og da kjære leser, er det for sent å angre på at vi byttet ut G-en med en E.