Herold

Risikerer vi at Norge lar Danmark i stikken fordi vi prioriterer egen sikkerhet?

Noen land har helt passende navn. Island for eksempel; et land med mye is. Eller Frankrike; frankernes rike. Men Grønland? Fargen grønn er vel den vi forbinder aller minst med denne frosne, arktiske utposten. Navnet var da også en bløff fra starten av. Ifølge sagaen kalte Eirik Raude øya Grønland fordi «folk vil trekkes dit om den har et vakkert navn».

Dessverre var ikke det nok. De siste norrøne settlerne forlot øya på 1400-tallet på grunn av klimaet og overlot den til inuittene. Men eiendomsretten beholdt Norge, helt til Danmark tok over ved unionsoppløsningen i 1814. Øya er i fremdeles en del av Danmark, men med et utvidet selvstyre som med tiden skal ende i uavhengighet.

Norge bør lytte til Sylvi Listhaugs råd

Slik så det i hvert fall ut til Donald Trump kom på banen. I sin første presidentperiode ville han at USA skulle kjøpe Grønland. Da var han fremdeles eiendomsutvikler. Nå vil han ta Grønland med makt, militær makt om nødvendig. Men fremdeles handler det nok mest om en mulig eiendomshandel; Trump har alltid likt å bruke trusler for å presse ned prisen på ting han vil kjøpe.

Det er da også budskapet fra utenriksminister Marco Rubio. Ifølge Wall Street Journal skal han overfor kongressmedlemmer ha sagt at Trumps trusler kun er et forsøk på å presse Danmark til å selge Grønland. Slik USA i 1884 kjøpte Alaska fra Russland for det som i dag vil tilsvare 1,3 milliarder kroner.

Det er mange grunner til at Russland gikk med på å selge Alaska. En er at landet trengte penger etter nederlaget i Krimkrigen. Men hovedgrunnen var nok at britene hadde et tungt militært nærvær i Canada og lett kunne erobre Alaska. Heller USA som nabo over Beringstredet, tenke tsaren, enn erkerivalen Storbritannia.

Norge bør fortsatt puste med magen

USAs interesse i Grønland innehar den samme blandingen av økonomiske og sikkerhetspolitiske vurderinger. Øya er svært ressursrik og ligger strategisk til ved inngangen til et stadig viktigere Arktis. USAs interesse er derfor forståelig, problemet er at USA gjennom sin allianse med Danmark allerede har tilnærmet fri tilgang til Grønland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk.

Grønland er også noe annet enn Venezuela. Det avspeiler seg i reaksjonene fra republikanerne i kongressen, der flere allerede har uttrykt motstand mot Trumps framgangsmåte. En annektering av Grønland vil kunne splitte et parti som desperat trenger å stå samlet foran høstens mellomvalg.

Selv Trump innser det, han ba nylig sine partifeller innstendig om å gjør alt de kan for å vinne dette valget, for tar demokratene igjen kontroll med kongressen risikerer Trump ny riksrett. Dette taler mot at noe vil skje med Grønland på kort sikt. Skulle republikanerne derimot beholde kontrollen med kongressen står Trump fritt i sine siste to år som president.

2026 kan bli året USA tar veien fra demokrati til autokrati

Å helt utelukke bruk av militærmakt for å ta Grønland vil derfor være naivt. Så la oss se på mulige effekter dersom så skjer. Den viktigste er at Nato, slik vi kjenner alliansen, vil ha avgått ved døden. Det vil ha enorme konsekvenser for et land som Norge, hvis nasjonale sikkerhet er helt avhengig av USA.

Nå har det lenge vært spekulert i at Trump ønsker å trekke USA ut av Nato. Det i seg selv vil ikke nødvendigvis svekke Norges forsvar. På grunn av vår beliggenhet og etterretningskapasitet vil USA fortsatt ha tunge, strategiske interesser i å fortsette samarbeidet med Norge. Ja, et direkte samarbeid kan til og med bli tettere enn dagens.

Det endres helt dersom USA bruker militærmakt mot et annet Nato-land, til og med en nordisk nabo. Å da fortsatt ha amerikanske soldater på norsk jord vil framstå som absurd, ja, rent fram risikabelt. Norge vil dessuten måtte protestere kraftig overfor USA, noe som antakelig betyr at Trump vil bryte de militære båndene med Norge på eget initiativ.

USAs kobling til Nato er fremdeles sterk

Det stiller Norge overfor en gigantisk, sikkerhetspolitisk utfordring. Vi ligger fremdeles der vi ligger og Russland vil fremdeles være en aggressiv, imperialistisk nabo med hovedtyngden av sin militær slagkraft noen mil fra grensa mot Norge. En slagkraft Putin vil bruke alle midler for å forsvare.

Hva gjør vi da? Vi er allerede i ferd med å styrke vårt eget forsvar, men det blir aldri sterkt nok til å motstå Russland. Et EU-medlemskap vil heller ikke nytte; EU er svakt militært og også avhengig av å ha USA i ryggen. Et rest-Nato av «villige» land vil antakelig bestå, men heller ikke det vil være nok. Til det har for mange land bygget ned sine forsvar for mye og for lenge.

På kort sikt finnes det altså intet alternativ til USA. Det vet også Trump. Som hans visestabssjef Stephen Miller nylig sa til CNN: Ingen kommer til å kjempe mot USA om framtiden til Grønland. Han har et poeng. Til Aftenposten sier sikkerhetsekspert Mujtaba Rahman i Eurasia Group at Europa heller enn å reagere samlet mot en anneksjon av Grønland vil splittes.

Donald Trump kommer ikke til å gi seg før han overtar Grønland

Det handler ikke om politisk vilje, sier Rahman, men om konsekvenser for enkeltland og sårbarhet. Det er denne sårbarheten USA utnytter. En overtakelse av Grønland vil slik sett være en langt større trussel mot europeisk sikkerhet og samhold enn invasjonen av Ukraina, avslutter Mujtaba Rahman.

Kan vi altså risikere at Norge – og Europa – lar Danmark i stikken fordi man ser seg nødt til å prioritere egen sikkerhet? Som fremdeles vil være helt avhengig av USA. Det er slett ikke usannsynlig. For så brutal er verden blitt, så usivilisert. I en tid der absolutt makt gir absolutt rett.

Velkommen til Verden 2.0; uforutsigbar og bilateral

Men om Norge skulle bøye nakken på en slik måte blir spørsmålet: Hva er det da igjen å forsvare? Benjamin Franklin sa det slik: Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet. Gjør vi akkurat det ender vi fort der «frihet» vil gi en like misvisende beskrivelse av Norge som «grønn» i dag gir av en øy dekket med is.