En ny hverdag i kommunene?
Regjeringens kommunekommisjon peker ut en retning, men kommer foreløpig ikke i helt mål med tiltak for å forenkle livet i norske kommuner.
Leder
En ny hverdag i kommunene?
Regjeringens kommunekommisjon peker ut en retning, men kommer foreløpig ikke i helt mål med tiltak for å forenkle livet i norske kommuner.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Kommune-Norge sliter. Økonomien er dårlig mange steder etter år med økte kostnader og høye renter, flere kommuner sliter med tilgangen til relevant arbeidskraft, og det høres stadig mer høylytte sukk på grunn av en tilsynelatende endeløs rekke av lovpålagte oppgaver – som ofte er underfinansiert fra staten, ifølge ordførere og kommunepolitikere.
Større kommunalt selvstyre er bra i mange tilfeller.
Det var derfor knyttet spenning til framleggelsen av den regjeringsnedsatte kommunekommisjonen sine første anbefalinger til endringer og forbedringer av den statlige styringen av kommunene fredag. Noe må gjøres for å sette kommunene i bedre stand til å håndtere nåtiden og framtiden.
Svarer kommunekommisjonen på disse forventningene? Delvis, får vi vel si. Det mest kontroversielle forslaget til kommisjonen er å skrote lærernormen som ble innført i 2018. Den setter et tak for antall elever per lærer i grunnskolen. Flertallet i utvalget vil fjerne minstenormen helt. Begrunnelsen er at det vil gi kommunene større frihet til å fordele lærerressursene på en måte som er bedre tilpasset en virkelighet der skoler har ulike behov.
Flere av de andre forslagene drar i samme retning: Øremerkede tilskudd skal fjernes til fordel flere frie midler, og krav til utforming av bygg og kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten skal lempes på.
Dette er positive signaler. Norske kommuner er forskjellige, og har ulike typer utfordringer. Større kommunalt selvstyre er bra i mange tilfeller. For å holde oss til skolen: Lærernormen i dagens form tar ikke hensyn til forskjeller mellom kommuner og skoler, og fungerer dessuten ofte som et tak like mye som et gulv for hvilke ressurser som settes inn. Ordningen tåler en streng evaluering.
Det er likevel lett å være enig med organisasjoner i utdanningssektoren som frykter at å fjerne lærernormen vil bidra til et dårligere tilbud for mange elever, spesielt når bakteppet er at mange kommuner sliter med å få budsjettet til å gå opp. I en trang kommuneøkonomi vil det være fristende å spare penger på å holde antall lærere nede.
Da er kommisjonens subsidiære forslag om å flytte normkravet over fra skole- til kommunenivå mer spiselig. Da vil ikke elevenes skoletilbud bestemmes av kommuneøkonomien, samtidig som kommunene står fritt til å sette inn ressursene der de kreves.
Det er flere gode tilløp i kommisjonens forslag. Vi kan vel kalle det en god start. Vi venter i spenning på neste rapport, som skal komme i løpet av året. Forhåpentligvis vil den peke vei i enda tydeligere grad.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!