Dagbladet ba Nobelprisvinner i økonomi, James Robinson, om å fikse Venezuela.

Svaret overrasket

Dagbladet ba Nobelprisvinner i økonomi, James Robinson, om å fikse Venezuela.

- Du er vinner av Nobels minnepris i økonomi. Som økonom, hva ville du gjort for å få Venezuela på fote? Hva bør de gjøre? spør Dagbladet University of Chicago-professor James Robinson.

- Vel, de må skape mer inklusive institusjoner, og jeg tror det blir veldig vanskelig.

Med det begrepet mener Robinson demokratiske institusjoner, et fungerende rettssystem, og et økonomisk system som kommer borgerne til gode.

Lørdag sjokkerte USA verden ved å angripe Venezuela og ta landets president Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores, til fange. Trump hevder nå at USA skal styre det oljerike latinamerikanske landet - og få økonomien i gang igjen.

Tirsdag var professor Robinson i Norge for å forelese på Handelshøyskolen BI. Onsdag foreleser han på NHOs årskonferanse.

I 2024 vant han og kollegene Simon Johnson og Daron Acemoglu Nobels minnepris i økonomi for deres arbeid om hvorfor noen land oppnår økonomisk vekst, og andre ikke.

Et kjernekonsept: Gode institusjoner som stimulerer innovasjon og økonomisk vekst.

- Ikke vellykket

Chicago-professoren mener imidlertid at det kriserammede landet er langt fra unikt i sin region.

- Du vet, det finnes egentlig ikke et virkelig vellykket land i Latin-Amerika.

Eldre Dagblad-lesere som nå frykter at en amerikansk økonom fra Chicago-universitet skal belære latinamerikanere om fordelene med frie markeder og fallgruvene ved sosialisme: Frykt ikke.

Robinson trekker nemlig lengre historiske linjer, helt til kolonialismens dager.

Han viser til sin egen bok, bestselgeren «Why Nations Fail», der han og kollega Daron Acemoglu viser hvordan landene i Latin-Amerika bærer preg av utbytterøkonomien fra kolonialismens dager.

- Samfunnene i Latin-Amerika fikk en grunnmur av institusjoner under kolonialismen. Dette var økonomiske og politiske institusjoner som handlet om å trekke verdier ut av landene, sier Robinson.

Dette vet vi om USAs aksjon i Venezuela

• Etter flere måneder med trusler og politisk press gikk USA til angrep mot Venezuela lørdag og tok president Nicolás Maduro til fange.
• De første eksplosjonene ble hørt i Venezuelas hovedstad Caracas kort tid før klokken 2 natt til 3. januar. De fortsatte fram til omtrent klokken 3.15.
• USAs president Donald Trump bekreftet noen timer etter at USA hadde utført et storskala angrep mot Venezuela og at Maduro og kona Cilia Flores hadde blitt tatt til fange og fløyet ut av landet.
• Den amerikanske forsvarssjefen Dan Caine har sagt at målet med angrepene, kalt «Operation Absolute Resolve», var utelukkende å ta Maduro til fange. Luftangrepene skulle rydde vei for helikoptrene som ble brukt i fangeraidet.
• Ifølge Caine ble over 150 fly av ulike typer brukt i angrepet, som tok flere måneder å forberede. Kampfly, overvåkingsfly, bombefly, droner og helikoptre hadde ulike oppdrag under operasjonen.
• Militærkomplekset Fort Tiuna og flybasen La Carlota var blant målene. Det ble også meldt om eksplosjoner i La Guaira, nord for Caracas, Maracay og Higuerote.
• Cubas regjering sier at 32 cubanske statsborgere ble drept i angrepene. Venezuela har ikke kommet med noen offisielle tall på drepte eller sårede, men en kilde sier til New York Times at minst 80 mennesker ble drept. Trump har sagt at ingen amerikanske soldater ble drept. Flere medier melder at størstedelen av Maduros personlige vaktstyrke ble uskadeliggjort.
• Venezuelas forsvarsminister Vladimir Padrino López har anklaget amerikanske styrker for å angripe boligområder.
• Maduro og Flores er fraktet til New York og tiltalt for flere forhold. For Maduro går tiltalen blant annet ut på såkalt narkoterrorisme. Både Maduro og Flores erklærte seg ikke skyldig da de mandag ble framstilt i et rettsmøte i en domstol på Manhattan.
• Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez ble mandag tatt i ed som fungerende president i landet. Trump insisterer på at USA har «kontroll» over Venezuela. Lørdag sa han også at USA skal styre Venezuela inntil videre.
• Trump sa også lørdag at han vil at amerikanske oljeselskaper skal investere stort i Venezuela og hente ut store mengder olje som landet i dag ikke klarer å utvinne.

- De institusjonene har bestått over tid. I et slikt perspektiv ser ikke Venezuela så annerledes ut enn andre land i regionen. Venezuela er faktisk rikere enn Guatemala og Honduras i Sentral-Amerika, påpeker Nobel-vinneren.

Økonomen viser til at sosialistiske prosjekter, som Maduro- og Chavez-regimene, heller ikke er unikt for Venezuela.

- I det store og hele ser Venezuela ut til å være et ganske vanlig latinamerikansk land. Det er ikke som om vi ikke har sett sånne politiske prosjekter før, sier han og nevner blant annet Argentinas tidligere president Juan Perón.

- Vi har sett mange politiske prosjekter som ligner Chavistaene ulike steder i Latin-Amerika.

- Må finne sammen

Robinson mener de dype sporene fra utbytter-systemene under og etter kolonialismen gjør det vanskelig for samfunnene å enes på tvers av ulike interesser.

- Men hva skal til for å få til gode institusjoner, spør du?

- I «Why Nations Fail» har vi noe vi kaller «allment press». Det er en generalisering, men med det mener vi en bred koalisjon - på tvers av samfunnet - for å skape endring.

Valgoppslutning i seg selv er ikke nok, påpeker han.

- Chavez fikk makten demokratisk, og siden konsoliderte han et autokratisk regime som Maduro overtok.

- I Latin-Amerika er det veldig vanskelig å skape brede koalisjoner, og jeg tror det er en arv fra kolonialismens ekstraktive institusjoner, som gjør at politikk blir veldig transaksjonelt. All samhandling med mektige handler om å sikre egeninteresse, sier professoren.

Robinson trekker frem et eksempel fra da han tilbragte et friår i Colombia.

- Det var veldig mange demonstrasjoner, men det var alltid veldig spesifikke saker. Den ene dagen var det løkbonder som klaget på import av løk, den andre dagen potetbønder som protesterte mot noe.

Nobel-vinneren mener det fører til samfunn hvor det er vanskelig å finne felles ankepunkter.

- I sosiologien snakker man om dette i form av sosial kapital. Det er ingenting som får oss til å føle mer samhold og utvikle oss sammen, enn kollektive prosjekter. Jeg tror latinamerikanske samfunn har veldig vanskelig for å gjøre det, sier Robinson.