Når elevenes stemme er tydelig, bør de voksne lytte
På vegne av foreldre og foresatte ønsker FAU ved Hakadal ungdomsskole å støtte elevenes engasjement og legge fram vårt syn på mulige løsninger på problemet.
I et debattinnlegg i Varingen den 21. desember løfter elevrepresentantene Selma Bozmaci og Kojo Tuffour fram et viktig og modent budskap: behovet for en tilgjengelig helsesykepleier i skolehverdagen.
Hvor er helsesykepleierne?
Psykisk helse blant barn og unge omtales i dag som en av vår tids største folkehelseutfordringer. Dette er ikke et særnorsk fenomen – tilsvarende utvikling sees i hele Norden, hvor stadig flere ungdommer rapporterer om stress, press og ensomhet.
Også i Norge viser nasjonale undersøkelser en tydelig økning i psykiske plager blant unge, særlig blant elever på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen og Ungdata peker på økt opplevd stress og ensomhet som en del av skolehverdagen for mange.
Nittedal er ikke et unntak. Tall fra Elevundersøkelsen viser også at våre barn og unge opplever belastninger knyttet til skolehverdag og trivsel – noe som understreker behovet for tilgjengelig, forebyggende støtte der elevene faktisk er. Når hverdagen er krevende, trenger man voksne som er tilgjengelige – før problemene blir alvorlige.
Her spiller helsesykepleieren en helt sentral rolle i laget rundt eleven.
Helsesykepleieren skal ikke nødvendigvis være en som behandler, men støtter elevene som en lavterskel samtalepartner med tid, kompetanse og taushetsplikt. For mange elever er helsesykepleieren en viktig kilde til informasjon og refleksjon, særlig rundt egen psykisk helse.
Det er samtidig viktig for FAU å understreke at Hakadal ungdomsskole allerede gjør mye riktig. Skolen har et sterkt skolemiljøteam som hver dag arbeider systematisk og målrettet for elevenes trivsel og trygghet. Samtidig er det en realitet at skolemiljøteamets kompetanse først og fremst er pedagogisk og miljøfaglig, ikke helsefaglig. De kan se, følge opp og støtte – men de kan ikke erstatte den helsefaglige vurderingen, samtalekompetansen og taushetsplikten som følger helsesykepleierrollen.
For mange elever vil helsesykepleieren derfor være den voksne de faktisk opplever som viktig når noe er vanskelig. Det forutsetter imidlertid at helsesykepleieren faktisk er der når behovet oppstår – ikke bare enkelte dager i uken.
Tilgjengelighet kan derfor ikke organiseres på papiret alene. Det må merkes i hverdagen.
Derfor er riktig organisering av helsesykepleierressursene avgjørende.
FAU ved HUS mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens organisering gir best mulig effekt.
Gjennom de siste årene har skolen hatt én helsesykepleier totalt tre dager per uke, gjennom en stilling som deles med Sørli skole. Rollen har vært preget av hyppig utskiftning; ansatte som har kommet og gått, og i perioder gjennomført jobben parallelt med utdanning – noe som igjen har redusert tilstedeværelsen betydelig. Per dags dato står skolen helt uten en helsesykepleier.
FAUs vurdering er at det ville være langt mer hensiktsmessig å dele ressurser med Elvetangen. Geografi, elevgrunnlag og ungdomsskoleløp tilsier et tettere samarbeid mellom Elvetangen og Hakadal – til beste for kontinuitet og tilstedeværelse.
Dette er ikke ment som kritikk, men som et konstruktivt forslag. Når ressursene er begrensede, blir det desto viktigere å bruke dem riktig.
Til slutt: Dette handler også om demokrati.
Elevene har brukt stemmen sin. De har gjort det på en saklig, reflektert og ansvarlig måte. Når unge mennesker engasjerer seg i sin egen skolehverdag, bør det få betydning.
Hvis ikke, lærer vi dem at demokratisk engasjement egentlig ikke nytter.