Herold

Snu gym-traumer til bevegelsesglede

Kilde: TA Author: Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap, fysisk aktivitet og helse (USN) Merete Kolberg Tennfjord, fĂžrsteamanuensis i folkehelsevitenskap, HĂžyskolen Kristiania Published: 2026-01-09 13:31:45
Snu gym-traumer til bevegelsesglede

NÄr skam, frykt og negative erfaringer stÄr i veien for gode treningsopplevelser.

Det er pÄ tide Ä endre spÞrsmÄlet fra «Hvor mye skal du trene i 2026?» til «Hva slags bevegelse gir deg glede?».

Da mÄ du stille deg selv noen nye spÞrsmÄl.

Samtalen om fysisk aktivitet og trening handler ofte om prestasjon, resultater og helsegevinster. Treningsklokker som registrerer antall skritt, pulssoner, sĂžvn og humĂžr er mer og mer vanlig.

Treningsprogrammer blir presentert pÄ lÞpende bÄnd og fÄr sÊrlig mye spalteplass nÄ i januar.

Men funker disse oppskriftene for et mer aktivt liv for alle?

DÄrlige minner og samvittighet

For mange vekker tanken om trening dÄrlige minner. Dette kan relateres til da du gang pÄ gang ble valgt sist i gym, og da den eneste posisjonen du fikk pÄ fotballbanen var pÄ benken.

Kanskje kjenner du pÄ dÄrlig samvittighet for at du ikke trener. Kanskje kjenner du pÄ skammen over at du ikke vet hvordan treningsapparatene pÄ treningssenteret fungerer, og frykten for Ä bli avslÞrt som klÞnete. Bare tanken pÄ trening minner deg pÄ at du ikke passet inn i det miljÞet da du var liten.

TrÞst deg med at det er mulig Ä fÄ nye erfaringer der trening kan vÊre bÄde gÞy og givende.

Det er heller ikke for sent Ä kjenne pÄ mestring og finne tilhÞrighet gjennom treningen.

Hemmeligheten ligger i bevegelsesglede.

Finn glede med nytt fokus

Bevegelsesglede, pĂ„ engelsk kalt “physical literacy”, handler ikke om hvor mange minutter per uke du bĂžr bevege deg. Snarere handler det om hvilke erfaringer du har, hva som er viktig for deg, og hva du liker og kan trives med.

Physical literacy har markert seg innen forskning som en nÞkkel til livslang fysisk aktivitet. Rent konkret handler dette rammeverket om at kunnskap, forstÄelse, ferdigheter, selvtillit, motivasjon og mening sammen danner grunnlaget for et aktivt liv.

MÄlet er ikke Ä sette nye personlige rekorder, gÄ ned i vekt eller unngÄ hjerteinfarkt om 25 Är.

MÄlet er bevegelsen i seg selv, at du skal finne gleden i det, sÄ kommer det andre som tilleggevinster.

Vi har en tendens til Ä overvurdere viktigheten av kunnskap. BÄde myndigheter og fagpersoner jobber etter den feilaktige slutningen om at bare vi har kunnskap nok, sÄ klarer vi Ä endre treningsatferd.

Det vi derimot bÞr fokusere mer pÄ, er hvordan vi kan fÞle mestring, trygghet og mening i bevegelse. Still deg selv spÞrsmÄlene:

  • Hva liker jeg Ă„ gjĂžre?
  • Hvilke erfaringer har jeg med trening, og hvordan har de pĂ„virket meg?
  • Hva trenger jeg for Ă„ fĂ„ til trening i hverdagen?
  • Hvilke fysiske aktiviteter fĂžler jeg meg trygg pĂ„ og hva unngĂ„r jeg – og hvorfor det?
  • Hvor trygg er jeg pĂ„ Ă„ prĂžve ut nye aktiviteter, og hva kan jeg gjĂžre for Ă„ styrke den tryggheten?

Hva gjÞr jeg nÄ?

Noen av de tingene du har blitt fortalt fÞr, er ogsÄ viktig for Ä finne bevegelsesgleden. De viktigste tipsene er at du begynner i det smÄ. Samtidig skal du strekke deg litt. Det er en stor misforstÄelse at bevegelsesglede ikke skal inkludere utfordringer og utvikling.

Du bÞr ogsÄ ta en kritisk gjennomgang av hvem du fÞlger i sosiale medier, avfÞlg de som ikke gir deg noe annet enn dÄrlig samvittighet og fÞlelse av mislykkethet!

Ofte blir denne fĂžlelsen av mislykkethet forsterket av de som allerede lever et fysisk aktivt liv og tilsynelatende “fĂ„r det til”.

  • Legg lista lavt.
  • GjĂžr det enkelt, uten for mye utstyr.
  • Sett deg realistiske mĂ„l.
  • MEN, sĂžrg for at du skal strekke deg litt.
  • Fjern dĂ„rlige pĂ„virkere fra dine sosiale medier.
  • Hold fast i prosessen og kortsiktige mĂ„l.
  • SĂžk belĂžnning i de smĂ„ tingene.
  • Finn gleden med det du skal gjĂžre.

PÄ denne mÄten vil du med stÞrre sannsynlighet ogsÄ kunne holde pÄ et fysisk aktivt liv.

Snu negative erfaringer

De dÄrlige erfaringene du har, den skammen du kjenner pÄ og frykten for at dette nok en gang skal bli en arena hvor du ikke passer inn eller blir ekskludert, mÄ anerkjennes som traumer som skaper barrierer mot et fysisk aktivt liv.

Vit at det finnes bÄde fagpersoner pÄ treningssentre og i helsevesenet, og frivillige i idretten, som vet hvordan de skal fÄ deg til Ä oppleve mestring, tilhÞrighet og bevegelsesglede.

Ta steget, fordi du fortjener det.

Solfrid Bratland-Sanda,professor i idrettsvitenskap (USN)

Mer*ete Kolberg Tennfjord, fĂžrsteamuniensis HĂžyskolen Kristiania*