Herold

I sin nyttårstale inviterer sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) «hele Norges befolkning med på å stanse fornorskningen, og ta vare på kulturen vår og språkene våre»

Nu har det seg slikat samelandsideologene definerer kultur som å være både materiell og immateriell. I Muotkas verden er derfor tilnærmet all menneskelig virksomhet i «samisk samfunn», i «de samiske områder», samisk kulturutøvelse.

Myndighetene ser det langt på vei, på samme måte. Sjøsamisk fiske defineres som kulturvern, og det å fiske er på samme måte som for dagens reindriftssamiske reindrift, for kulturutøvelse å regne. Reinen er kulturbærer. Med reindrift sikres kulturarven.

Kystsamisk fiske. Når forsoningen stopper i fjæra

Sametingspresidenten vilaltså ha nordmennene med på å «stanse fornorskningen». Det hun vil, er stans på utvikling av nødvendig infrastruktur, næringsvirksomhet og ressursutnyttelse i privat og offentlig regi, som slik hun ser det, kommer på kant med behovet for samisk kulturutøvelse.

Samiske særrettigheter og reindriftssamisk reindrift skal ha forrang ved interessekonflikter. Det er slik jeg forstår Muotka, oppskriften på å stoppe urett og «stanse fornorskningen»

Å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er altså et viktig strategisk satsingsområde for samelandsbevegelsen. «Vi forventer at norske myndigheter, regjeringen og Stortinget, vil kjempe for sannhet og forsoning sammen med oss. Stortingets vedtak er fattet, og nå forventer vi oppfølging fra regjeringen», sier Muotka.

KARL-WILHELM SIRKKA bio

Sametingspresidenten,medlemmer av Sametingsrådet og fra i år av, to samepolitiske representanter med fast kontorplass i Stortingsbygningen, går til dekket politisk bord. Den 12. november 2024 behandlet Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om tiltak for å oppnå større likeverd og videre forsoning i samfunnet. Muotkas NSR har all grunn til å si seg fornøyd med stortingsbehandlingen av rapporten:

Stortingsflertallets 17 tilrådninger og fellesmerknader, sammen med tilslutningen fra partiene V, Rødt, SV og MDG om et 70-talls forslag til «reparasjonstiltak», som ikke ble vedtatt, er samlet sett en tillitserklæring til Sametingets utøvende organ, sametingsrådet.

Stortingsflertallet – alle partier unntatt Fremskrittspartiet – stiller seg bak fellesmerknadene, tilrådingene.

I fellesmerknadeneklargjør stortingsflertallet grunnlaget, retningen og rammene for prosessen med reparasjons- og forsoningstiltak. Gjennomførte reparasjonstiltak er forutsetningen for å igangsette prosesser med forsoning som formål. Først reparasjonstiltak. Deretter forsoning, krever NSR.

I en av fellesmerknadene gir stortingsflertallet majoritetsbefolkningen gult kort:

«Flertallet mener at nasjonale myndigheter, offentlige instanser og andre som er skyld i urett, må vise at de har lært ved å forandre sin fremferd og bøte på skade som er gjort, og vise vilje til forsoning gjennom å respektere, beskytte og oppfylle urfolks og nasjonale minoriteters språk, kultur og tradisjoner.»

Stortingsflertallets beskjed til medlem av majoritetsbefolkningen: Ta deg sammen. Dine forfedre har syndet. Du må derfor ta ansvar og hjelpe til at urfolket i Norge får politisk hjelp til å utvikle og videreføre sine politiske, sosiale og økonomiske privilegier og særrettigheter.

Offerrollen bygger ingen fremtid for Finnmark

Fra offerrolle til syndebukk og mer tøv om 420 kV-linjen

Fellesmerknaden ernærmest en oppfordring til de mange om å ta en forsinket hevn på sine tippoldeforeldre, oldeforeldre og besteforeldre, uavhengig av etnisitet, som gjorde sitt ytterste under kummerlige forhold, for at barn fikk lære å lese, skrive og regne, det være seg i skolestua, på internat eller i private hjem, for å hindre analfabetisme og slik ruste barna for en fremtid i Norge.

Tilrådingene og fellesmerknadene sammen med forslagene som ikke ble vedtatt, peker ut en politisk retning som over tid vil forsterke NSRs definisjonsmakt i politikkutvikling generelt og nordområdepolitikken spesielt.

I dagens debatt om den såkalte samepolitikken hevdes det at Sametinget ikke har makt, men «bare» innflytelse. Det er feil. Sametinget har både politisk makt og innflytelse. Sametinget har forskriftskompetanse.

At Sametinget har politisk makt, gjorde sametingspresidenten selv rede for i nyttårstalen. Hun sa:

«Vi må være til stede der beslutninger tas. (...) Valgene vi tar, er med på å forme alt som kommer etterpå. Beslutninger har kraft til å forandre liv. (...) Fellesskapet vårt kan også inspirere, og kan forandre andres liv og vilje. (...) Sametinget har makt, og beslutningene våre former liv, språk og natur».

Grunnlovsvedtaket som endret maktbalansen i nord

Dype samfunnsendringer i nord er nu underveis. Med hjelp fra lovgiverne løftes Sametingets røst i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (Meld. St 19 (2016-2017) «Opplev Norge - unikt og eventyrlig»). Som konsekvens tones demokratiets røst ned. Så langt nede befinner folkestyret seg akkurat nu, - på vei ned i knestående. Og det er før samelandsideologene går i gang med å følge opp Stortingets behandling av kommisjonsrapporten.

For akkurat det blir en lett match for ideologene. I sitt hovedinnlegg gir saksordføreren for Stortingets behandling av kommisjonsrapporten, Svein Harberg (H), Aust-Agder, samelandsideologene nyttig drahjelp:

Oppfølgingen av rapporten må ivaretas av hvert enkelt departement og av regjeringen, mente Harberg. Hvert år skal hvert enkelt departement melde tilbake innenfor sitt ansvarsområde i forbindelse med budsjettarbeidet, sa Harberg og tilføyde: «I tillegg skal det utarbeides en helhetlig rapport om forsoningsarbeidet i hver stortingsperiode, første gang i år 2027.»

Harberg nøyde seg ikke bare med å begrunne de mange tilrådningene fra og fellesmerknadene til flertallet. Han vil raskt videre: På Høyres vegne viser han til «de mange gode forslag som vi ikke er uenige i», men de må utredes hvordan de best kan gjennomføres, det må prioriteres mellom forslagene opp mot tilgjengelige budsjettmidler. Om å lovfeste fritt forhåndssamtykke (vetorett til Sametinget og «samiske interesser») er et av de mange gode forslag som Harberg «ikke er uenig i», er kanskje uklart.

Etter forslag fra lederen i Stortingets reglementskomite, Svein Harberg, innfører Stortingets presidentskap konsultasjonsplikt for fagkomiteene i Stortinget.

Sametingets folk på Stortinget får nok å henge fingrene i. Det må også avsettes tid til konsultasjoner (forhandlinger) med regjeringsapparatet.

For i tillegg til å følge opp kommisjonsrapporten, antar jeg at Sametingsrådet vil holde et øye med hvordan «Regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer», som omfatter 32 tiltak, følges opp. Det samme gjelder for «Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi». Tiltakspakken omfatter 25 tiltak. Den Norske Kirke har vedtatt en handlingsplan for «forsoning i et urfolksperspektiv». Ideologisering og politisering betyr polarisering. DNKs handlingsplan omfatter 29 tiltak hvorav 10 tiltak oppgis «vil kreve midler utover de ordinære avdelingsbudsjettene til Den norske kirke.»

Sannhets- og forsoningskommisjonensoppdrag gitt av Stortinget, var å fremme forslag til «større likeverd» og «videre forsoning». Debatten og vedtakene i Stortinget, er ingen god oppskrift på forsoning.

Sametingspresident Silje Karine Muotka kan flire hele veien tilbake til Karasjok etter turen innom Stortinget og samtalene med Harberg.

Den såkalte samepolitikken summerer seg opp til høyst usannsynlige hendelser som ligger utenfor normal fatteevne, som ikke skulle være mulig i et demokrati, men som ubemerket, fra lukkede rom, sniker seg frem over alt i offentlig sektor, inntreffer og endrer samfunnet.