Herold

Redaktør Uleklev har i sitt innlegg rett i én helt sentral ting:

Det fødes færre barn i Halden enn før, og andelen eldre øker.

Dette er dokumenterbare fakta, og det er både nødvendig og riktig å korrigere påstander om en «babyboom» som ikke lar seg underbygge av langsiktige tallserier. Det er skummelt når følelser trumfer fakta

Men der innlegget går fra å være en viktig faktakorrigering, til å bli litt problematisk etter min mening, er i hvordan disse faktaene brukes – og hva de får lov til å bety i praktisk politikk.

For det er en avgjørende forskjell på å beskrive en utvikling og å akseptere den som uunngåelig.

Statistikk er varsler – ikke skjebne...

Befolkningsfremskrivningene fra Statistisk sentralbyrå er nettopp det: fremskrivninger. Ikke dommer. Ikke beslutninger. Ikke politikk.

De svarer på spørsmålet: Hva skjer dersom utviklingen fortsetter omtrent som før?

De svarer ikke på: Hva vil vi gjøre for at utviklingen ikke skal fortsette som før?

Likevel behandles SSBs fremskrivninger i skoledebatten i Halden ofte som om de representerer et endepunkt:

Vi blir færre → vi må tilpasse oss → skoler må bort.

Dette er ikke nøytral bruk av statistikk. Det er passiv styringslogikk. Ingen ville akseptert dette i en bedrift!

Hvis en bedrift hadde hatt flere gode tiår, deretter ti–femten år med gradvis nedgang, og prognoser basert på historiske tall som pekte mot konkurs om få år, ville ingen seriøs eier eller leder konkludert med at man bare måtte tilpasse seg nedleggelsen.

Tvert imot er det nettopp i en slik situasjon man investerer, endrer strategi, tar risiko eller henter inn nye eiere.

Også her i Halden finnes det eksempler på virksomheter som av prognoser ble dømt til å mislykkes, men som gjennom eierskifte, investeringer og strategiske grep fikk snudd utviklingen.

Prognosene var ikke «feil». De var betinget av at ingenting ble gjort, eller at man har gjort noe feil…

Slik er det også med kommuner.

Det er dyrt å være fattig – også for kommuner

Det sies ofte at det er dyrt å investere. Men erfaringen viser at det som regel er langt dyrere å la være.

Når en kommune legger ned skoler, reduserer tjenestetilbud og signaliserer tilbakegang, påvirker det direkte hvordan kommunen oppfattes av barnefamilier, arbeidstakere og næringsliv.

I små og mellomstore kommuner er flytting den viktigste befolkningsdriveren, langt viktigere enn fødselstall alene. Tiltak som svekker attraktiviteten er derfor ikke bare en tilpasning til utviklingen – de er aktive bidrag til å forsterke den.

Dette er klassisk selvforsterkende utvikling.

Bolig er ikke et resultat – det er et virkemiddel

En sentral mangel i debatten er og forståelsen av boligpolitikkens rolle.

Boligutvikling skjer ikke fordi folk allerede har flyttet til en kommune. I praksis skjer tilflytting fordi det finnes attraktive, tilgjengelige og framtidsrettede boliger.

Barnefamilier flytter ikke til steder der: - skoletilbud bygges ned - framtidsutsiktene fremstår usikre - kommunen signaliserer tilpasning til nedgang

De flytter dit hvor: - det bygges familieboliger - det investeres i lokalsamfunn - det finnes vilje til vekst

Bolig, arbeidsplasser og befolkning henger også uløselig sammen. Ofte kommer ikke arbeidsplassene først – de følger etter der folk faktisk bosetter seg. Dette er velkjent regionaløkonomisk kunnskap.

Å unnlate å satse på bolig fordi prognosene er svake, er dermed å snu årsak og virkning på hodet.

Kritikk av strategi er ikke kritikk av fakta!

Når det antydes at motstemmer i skoledebatten «undergraver» SSB, forveksles to helt ulike ting.

Å bestride fakta er én ting - Å diskutere hvordan fakta brukes politisk, er noe helt annet.

SSB leverer tall, de leverer ikke strategi!

Å diskutere alternative grep for å påvirke utviklingen er ikke uansvarlig – det er selve kjernen i politisk styring. Hva slags kommune vil Halden Kommune være?

Det reelle spørsmålet i denne debatten er derfor ikke: Blir det færre skolebarn hvis vi fortsetter som før? Det vet vi allerede svaret på.

Spørsmålet er: Vil vi planlegge Halden som en kommune i kontrollert nedskalering – eller som et samfunn som aktivt investerer for å snu en negativ trend?

Det ene krever tilpasning... Det andre krever mot...

Men en ting er sikkert, både næringsliv og samfunnsutvikling viser tydelig hva som faktisk virker…

Til slutt, statistikk er et uvurderlig verktøy. Men statistikk kan aldri erstatte politiske valg.

Det er dyrt å være fattig.

Og det er dyrt å være en kommune som bare tilpasser seg nedgang.

Hvis Halden skal ha en framtid som mer enn en fremskrivning, må vi bruke tallene som det de er ment å være:

Varsler – ikke fasiter.