Herold

Laks og sjøørret gyter i elvene. Når yngelen blir en 12-15 cm kalles den smolt. Laksen vandrer da til havet og sjøørreten vandrer mest til fjordområdene.

Begge for å vokse seg store og komme til bake til egen elv. På veien er den utsatt for mange farer blant annet lakselus.

Trafikklyssystemet

For noen år siden ble trafikklyssystemet innført. Havforskningsinstituttet skulle registrere antall lus og dødelighet på smolt som vandret ut.

Utvandringen er på forsommeren. Sognefjorden er nærmest en lang kanal på 20 km med mye oppdrettsanlegg ytterst i fjorden. Det er i dette området dødeligheten er størst grunnet lakselus fra oppdrettsanleggene.

Dersom registrert dødelighet er over fastsatt grense kommer dette området i rød sone. Maksimalt oppdretts potensiale skulle da reduseres.

Dette systemet har ikke fungert som tiltenkt. Sognefjorden har vært i rød sone fra 2018 i hele 6 år og er sannsynlig det fortsatt. Dette er meget alvorlig for Sogneelvene, det verste området i hele landet. I tillegg har rømt fisk påvirket genene til den ville laksen i elvene. Sogneelvene er nærmest uten laks og sjøørret.

Stortingsmelding nr. 23 «Fremtidens havbruk med bærekraftig vekst»

Med den store oppveksten i oppdrettsnæringen har det også kommet utfordringer, særlig knyttet til miljø og fiskevelferd. Disse utfordringene må løses raskt spesielt for Sognefjorden. Dagens reguleringer gir ikke gode nok insentiver for bærekraftig drift.

Regjeringen foreslår derfor et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd. Hovedgrepet i Stortingsmeldingen er at en først og fremst skal regulere hvordan produksjonen påvirker miljøet, fiskehelse og velferd. Det er viktig å sikre en akseptabel påvirkning fra lakselus. For mye utslipp av lakselus skal pålegges en direkte kostnad for oppdretterne. På den måten skal det bli mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning.

Fiskevelferden i havbruksnæringen er ikke god nok. Dyrevelfredsmeldingen satte en målsetting på fem prosent dødelighet. Det vil også bli satt en avgift på for mye død fisk. Dødeligheten er i dag ca. 20%.

Stortingsmelding nr. 23 ble vedtatt i Stortinget 12.06.25. Politikerne i Stortinget klarte å henge på en utsettelse. «Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2-4 år. En må kunne finne en nøytral part til å telle lus og skadepåvirkninger på kortere tid enn 2-4 år spesielt for Sognefjorden.

Vestlandspolitikerne må ta en prat med sine kolleger på stortinget. I Sognefjorden er all elendigheten godt dokumentert. Det mangler bare tiltak.

Trafikklyssystemet skal brukes inntil nytt system kommer i gang. Dette hjelper svært lite. Nytt system må inn nå ikke om 2 til 4 år.

Finnes det i dag dokumenterte løsninger som kan løse elendigheten.

Det finnes i dag semilukket system som er designet for å redusere biologiske kostander og samtidig forbedre fiskevelferden.

Lus og manetbarriere med tett duk på utsiden av dagens merder ned til

12 – 18 meters dyp.

Redusert lusemengde inntil 70%

Lavere dødelighet.

Stabil temperatur

Bedre fiskevelferd.

Mulighet for slamsamling.

Enkelt pumpesystem.

Kostnadene er gunstige i forhold til innsparte utgifter.