Beslutninger på sviktende grunnlag i eldreomsorgen?
Moss kommunestyre har stanset arbeidet med konkurranseutsetting av Ekholt sykehjem. Det er et problematisk vedtak. Ikke fordi kommunen ikke kan drive godt selv, men fordi kommunen velger bort et verktøy som kan gi bedre styring og ressursbruk, høyere kvalitet og mer læring om hva som faktisk gir best kvalitet for beboere og pårørende.
Pensjon og AFP som brekkstangI omtalen av saken har pensjon og AFP blitt helt avgjørende. Det er særlig ansatte over 55 år som det kan få store konsekvenser for knyttet til AFP, og at det er en tydelig avgrenset gruppe dette gjelder. Når en stor beslutning stopper fordi en mindre gruppe kan få svært store konsekvenser, burde konklusjonen være at vi lager gode skjermingsløsninger for dem det faktisk gjelder. Ikke at vi skroter hele prosessen.
Når det gjelder pensjon har private sykehjem ofte innskudd på 4-5 prosent. Det er på nivå med offentlig pensjonsinnskudd.
Det er mulig å løse AFP-utfordringen for de fleste, og skjerme restenPrivat AFP er en tariffbasert ordning. Det betyr i praksis at ansatte får AFP når virksomheten er omfattet av tariffavtale med AFP-bilag, og ordningen er livsvarig for dem som oppfyller vilkårene.
I tillegg er det et viktig poeng i kvalifikasjonsreglene: Det avgjørende er ikke en “53-årsgrense” som kommuneadministrasjonen beskriver, men at du må komme inn i en AFP-virksomhet tidsnok til å rekke kravene. Kommer du først inn etter fylte 55 år, er det i praksis for sent å kvalifisere, mens du før dette fortsatt kan ha et handlingsrom.
Dette betyr at kommunen kunne jobbet mer løsningsorientert. Kommunen kunne laget en konkret overgangsordning for den mindre gruppen som står i fare for å tape mest. Den typen skjerming kan utredes og vedtas lokalt, i dialog med tillitsvalgte, og den kan målrettes slik at den faktisk treffer dem som rammes, i stedet for å stoppe alt.
Poenget er ikke å late som om pensjon og AFP er enkelt. Poenget er at utfordringen er håndterbar når den gjelder en begrenset gruppe, hvis den håndteres tidlig, presist og med vilje til å finne løsninger.
Moss har nå et ansvar for å levereNår kommunen sier nei til konkurranseutsetting, må de samtidig vise hva de sier ja til. Hvordan skal Moss sikre mer kvalitet, bedre bemanning og bedre bruk av kompetanse når presset øker? Hvordan skal kommunen dokumentere forbedring over tid, og hvordan skal innbyggerne få innsyn i om Ekholt blir bedre år for år?
Det er lett å stoppe en prosess. Det vanskelige er å levere bedre tjenester etterpå. Derfor forventer vi at Moss kommune nå legger frem en konkret og etterprøvbar plan for kvalitetsutvikling ved Ekholt og i eldreomsorgen ellers.
Vi trenger mindre skyttergrav og flere løsningerMoss har nå valgt bort konkurranseutsetting som virkemiddel i denne omgang. Det er en politisk beslutning som må respekteres, men helst på et opplyst faktagrunnlag. Hvis pensjon og AFP var nøkkelen som veltet saken, må lærdommen være at slike spørsmål må løses med fakta og konkrete skjermingsordninger, ikke ved å stanse hele arbeidet.
Det skylder vi beboerne som trenger trygg og god omsorg, de ansatte som fortjener forutsigbarhet, og innbyggerne som har krav på at kommunen bruker alle gode verktøy for å levere best mulig tjenester. Eldreomsorgen blir ikke enklere fremover. Vi får flere eldre, mindre arbeidskraft og strammere økonomi. Da trenger vi flere virkemidler, ikke færre.