Herold

Igjen har rehabiliteringsfeltet vært gjennom en offentlig anskaffelse og igjen er resultatet at flere institusjoner må legge ned. Blant de institusjonene som nå trues med nedleggelse, er Unicare Jeløy og Godthaab Helse og rehabilitering. Begge disse institusjonene har i svært lang tid betjent pasientgrupper i Østfold Oslo og Akershus.

Jeg har meget sterke minner fra 2006 da jeg som leder for Godthaab fikk beskjed fra Helse Sør-Øst (HSØ) om at Godthaab ikke fikk avtale for videre drift. Begrunnelsen var at vårt tilbud hadde for dårlig kvalitet. En begrunnelse som flere enn meg forsto var feil. Jeg visste at Godthaab var blant de institusjonene som hadde best kvalitet. Underveis måtte jeg som leder varsle oppsigelse av alle ansatte, da vi uten avtale med helseforetaket, i praksis ville stå uten inntekter til å drive videre. En meget tøff situasjon for både ansatte og brukere av institusjonen.

Da det ikke var mulig å ha en åpen dialog med HSØ, var eneste «våpen» for Godthaab den gang å gå rettens vei. Vi fremmet krav om midlertidig forføyning mot HSØ for Tingretten på Hamar for usaklig og rettsstridig avgjørelse – og vi vant frem! Den gang kom HSØ tilbake med et tilbud om en avtale, et tilbud helseforetaket begrunnet med at de hadde oversett et prinsipp; «nærhetsprinsippet». Jeg visste at dette ikke var en reell begrunnelse, men vi orket da ikke å kjempe mer.De private institusjonene som vil delta i en offentlig anskaffelse, må i detalj redegjøre for med hvilke personell, hvilke metoder og utstyr de tilbyr i anskaffelsen. I den anskaffelsen som nå skal gjennomføres, har HSØ varslet at de selv vil ta over en andel av rehabiliteringsfeltet, uten å angi hvor mye og på hvilket sykehus. Åpenbart opplever HSØ ikke behov for å følge reglene for off. anskaffelser selv, noe som bør kunne gi grunnlag for å kreve en vurdering av helseforetakets eget konkurransegrunnlag vis á vis innholdet i tilbudet fra Godthaab o.a. tilbydere.Det er velkjent at rehabilitering ikke er en kompetanse som helseprofesjonene har når de kommer nyutdannet; dette er en kompetanse som må opparbeides over år. Et nærliggende spørsmål, vil være hvordan vil helseforetaket planlegger å anskaffe personell – for hvilke pasientgrupper, og hvordan vil det planlagte rehabiliteringstilbudet influere på helseforetakets øvrige spesialisttilbud?

Det er allment kjent at HSØ og de øvrige helseforetakene har store økonomiske problemer. Om de nå skal overta en andel av rehabiliteringstilbudet som private leverandører som de institusjonene som nå trues med nedleggelse, vil jo det måtte gi økte utgifter for HSØ, eller skal de redusere andre tilbud, og evt hvilke? Å tilby rehabilitering. som de i dag ikke har, vil nødvendigvis påvirke deres evne til å gi andre helsetjenester. En undersøkelse for noen år tilbake, viste at det offentlige har langt høyere kostnader for hver rehabilitering enn de private rehabiliteringsinstitusjonene.

Det offentlige helsevesenet ønsker åpenbart ikke en konkurranse som kan avsløre hvor ineffektiv det offentlige helsevesenet er.