Herold

Når verden blir mer urolig, settes også den norske samfunnsmodellen på prøve. Forsvarsviljen i folket er vår viktigste sikkerhetsressurs.

2026 er utpekt som totalforsvarsåret. Det skjer i en tid der krig igjen er en realitet i Europa, og der også lokalsamfunn i Innlandet må forholde seg til en mer urolig og uforutsigbar verden.

Tryggheten vi lenge har tatt for gitt, kan ikke lenger betraktes som en selvfølge. Midt i dette finnes en avgjørende ressurs som ikke kan kjøpes for penger: forsvarsviljen i folket.

Totalforsvaret er samspillet mellom militær og sivil innsats; fra Forsvaret og beredskapsmyndigheter til næringsliv, frivillighet og befolkning for å sikre samfunnets funksjoner i krise og krig.

Denne samlede evnen hviler på én grunnleggende forutsetning: at folk vil. Vil bidra. Vil prioritere. Vil stå sammen, også når det koster.

Forsvarsvilje er viljen til å forsvare landet, demokratiet og verdiene våre. Den viser seg når vi godtar at fellesskapets penger brukes på trygghet, når vi stiller opp når det trengs, og når vi er villige til å tåle ulemper for noe som er større enn oss selv.

Spørsmålet er enkelt: Hva er vi villige til å gi for at vi alle skal være trygge?

I sine nyttårstalerhar både kongen og statsministeren pekt på fellesskapet som selve fundamentet for Norges trygghet. Statsministeren har samtidig understreket at skillet mellom krig og fred ikke lenger er like tydelig som før, og at påvirkning, desinformasjon og andre sammensatte trusler er en del av dagens sikkerhetsbilde.

Derfor blir evnen vår til å stå sammen, ha tillit til hverandre og holde samfunnet samlet stadig viktigere.

Forsvarssjefen har vært tydelig på at et samfunn som skal være bedre rustet for det som kan komme, også må være bevisst både styrkene og svakhetene våre. Høy tillit, små forskjeller og et sterkt demokrati er blant Norges viktigste fortrinn. Samtidig gjør polarisering, lavere tillit og indre splittelse oss mer sårbare.

Totalforsvar handler om at sivile og militære jobber sammen, og at vi samarbeider med andre land. Det forutsetter at samfunnet vårt henger sammen og fungerer også i hverdagen.

Norges forsvarsevne måles i tillit mellom mennesker, i troen på at samfunnet fungerer som det skal, og i følelsen av fellesskap, også når vi er uenige og beslutninger oppleves vanskelige. Demokratiet er grunnmuren i tryggheten vår.

Derfor er det alvorlig når samfunnsdebatten preges av økende polarisering, «oss og dem»-retorikk og mistenkeliggjøring.

Når uenighet glir over i personangrep og fiendskap, svekkes fellesskapet som totalforsvaret hviler på. Vi må klare å være uenige i sak uten å gå på person. Når vi ikke klarer det, bidrar vi selv til splittelse og til å svekke demokratiet.

Det er samtidig positivt å se at flere redaktørstyrte medier nå tar grep for å styrke debattkulturen og tydeliggjøre sitt ansvar, også i sine sosiale mediekanaler. Måten vi snakker sammen offentlig på, påvirker både tilliten mellom folk, lysten til å delta og hvor godt vi henger sammen som samfunn.

Splittelse er også en sikkerhetsutfordring. Samfunn med lav tillit og sterke indre motsetninger er mer sårbare for påvirkning og destabilisering. Historien viser at indre splittelse gjør ytre press enklere å utnytte.

Totalforsvarsåret 2026 gir oss en anledning til å løfte blikket. Til å erkjenne at trygghet ikke er gratis, og at demokrati ikke vedlikeholder seg selv.

Forsvarsviljen i folket er Norges viktigste sikkerhetsressurs. Den bygges i tillit, ansvar og samhold, og den kan svekkes av splittelse. I en urolig tid er det verdt å minne hverandre om nettopp det.