Herold

I forbindelse med varslet revisjon av vernebestemmelsene for Frydalen Landskapsvernområde er det nødvendig å se nøkternt på erfaringene fra dagens vern. En dom avsagt i Eidsivating lagmannsrett 15. desember 2025 slår fast noe helt sentralt: Vernet av Frydalen har ført til en reell vanskeliggjøring av tradisjonell seterdrift.Dette er ikke en politisk påstand. Det er en rettslig konklusjon.

Lagmannsretten er samstemt om at vernet har gjort bruken av setra vår, Nysteig, mer krevende. Begrensninger i vedlikehold og punktvis utbedring av setervegen til Nysteig har redusert bruksmulighetene. Dette er et viktig rettslig utgangspunkt: Vernet har hatt negative konsekvenser for den praktiske driften av setra.

Der retten delte seg, var i vurderingen av konsekvensene. Flertallet mente at denne vanskeliggjøringen ikke gir rett til erstatning for tap knyttet til gjenopptak av seterdrift med melkeproduksjon. Begrunnelsen var todelt: For det første ble slik drift ikke ansett som «igangværende bruk» da vernet ble vedtatt.

For det andre ble setring med melkeproduksjon karakterisert som urasjonell. Med andre ord: Vernet har gjort det vanskeligere å drive seterdrift, men dette anses ikke å ha økonomiske konsekvenser som staten må ta ansvar for.

Mindretallet i retten var uenig. De mente – som oss – at seterdrift må vurderes som en del av gårdens samlede landbruksressurs. Også der bruken har hatt opphold over tid. Setra har vært, og ble brukt til beite som ledd i melkeproduksjonen under vernet, og muligheten til å gjenoppta tradisjonell drift burde ikke falle bort fordi melkingen ikke foregikk akkurat da vernet kom.

Uenigheten i retten (3–2) viser hvor hårfine og krevende disse avveiningene er.

Det blir ofte sagt at «man kan søke». Men vernesystemet er bygget slik at forskriftene angir det som uttrykkelig er tillatt. Alt annet er søknadspliktig. Søknadsplikt betyr at avgjørelsen overlates til forvaltningsskjønn. Slike skjønn påvirkes av prioriteringer, faglige føringer og politiske signaler som endrer seg over tid.

For langsiktig landbruksdrift gir dette liten forutsigbarhet. En rett til bruk erstattes av adgang til å be om tillatelse – uten garanti for utfallet.

Vi har stor respekt for villreinhensynet. Bevaring av villrein i Rondane er viktig og legitimt. Men det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan strengere vern skal gi bedre måloppnåelse når dagens vern – etter lagmannsrettens egen vurdering – har bidratt til forfall og redusert bruk av det seterlandskapet som også var ment å vernes. Formålet med Frydalen landskapsvernområde var å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap, der seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.

Saken om Frydalen har pågått siden 1990-tallet. Vernet ble vedtatt i 2003. Først over 20 år senere foreligger en rettslig avklaring som slår fast at vernet har ført til en vanskeliggjøring. Det bør gi grunn til ettertanke før nye verneformer vedtas.

Skal tilliten til forvaltningen opprettholdes, må også konsekvensene for dem som bor, eier og driver i området, tillegges reell vekt.