Herold

Bodø blir ofte gjort til syndebukk i fylkespolitiske spørsmål, til tross for at byen ikke fatter beslutninger alene. Uansett tema blir Bodø beskyldt for å «styre fylket», særlig når ytterkommuner i nord eller sør truer med å bytte fylke dersom de er misfornøyde. Dette er en forenkling som ikke stemmer med virkeligheten.

Det er fylkesrådet, sammensatt av representanter fra hele Nordland, som tar beslutningene. At fylkeshuset ligger i Bodø, betyr ikke at Bodø alene styrer fylket. Denne misforståelsen bidrar til unødvendig konflikt og økt polarisering. Når enkelte kommuner skaper uro og truer med fylkesbytte, blir Bodø urettferdig tillagt ansvar for beslutninger som er fattet i fellesskap. Mange i Bodø opplever dessuten at fylkeskommunen fungerte bedre tidligere enn den gjør i dag. Når kommuner som Evenes og Lødingen velger en konfronterende og distanserende linje overfor fylkeskommunen, svekkes samarbeidsklimaet ytterligere.

Forslag om å flytte fylkesgrensen til Tysfjorden fremstår ikke som en bærekraftig løsning. Tvert imot vil en slik endring kunne svekke Nordland som helhet og skape nye problemer, snarere enn å løse eksisterende. Tre av fire regioner – Lofoten, Vesterålen og Ofoten – ligger allerede i Nordland. Det som mangler, er Sør-Troms. Ser man på kartet, fremstår en innlemmelse av Sør-Troms i Nordland som en naturlig og tydelig geografisk løsning. Da samles fire regioner i ett fylke: Nordland.

Med en løsning der alle fire regionene samles (4 av 4), vil Nordland stå betydelig sterkere – med rundt 300 000 innbyggere og som en tydeligere maktfaktor på Stortinget. Velges Tysfjord-alternativet, kan man i praksis glemme fylkeskommunen. Da er den reelt sett avviklet. Samtidig må det påpekes at dersom enkelte Ofoten-kommuner går til Troms, vil Troms ende opp med rundt 200 000 innbyggere og dermed bli en langt svakere politisk maktfaktor. Alt dette bidrar til å gjøre ett alternativ stadig tydeligere: å avvikle fylkeskommunen fremfor å fortsette med uklare grenser og vedvarende konflikter.

For Bodø vil en avvikling av fylkeskommunen neppe innebære et stort tap. Derimot vil det ramme enkelte mindre kommuner betydelig hardere. Det er uakseptabelt at kommuner både truer med å flytte til Troms og samtidig forsøker å svekke Bodø, som ikke alene har ansvar for fylkespolitiske beslutninger. Navnet Nordland vil bestå, men det fylkespolitiske nivået – med fylkesråd og fylkesting – vil forsvinne. En avvikling kan bidra til mindre konflikt og tydeligere ansvarsforhold. Fylkeskommunen innebærer i dag doble strukturer: egne administrasjoner, politiske nivåer, utvalg og byråkrati. Mange oppgaver kunne vært løst mer effektivt direkte av staten eller kommunene. En avvikling vil redusere byråkrati, korte ned beslutningslinjer og frigjøre ressurser til faktiske tjenester – til beste for innbyggerne. Å legge ned fylkeskommunen gir kommunene større handlingsrom, bedre tjenester og tydeligere ansvar – til fordel for hele Nordland.