Herold

«Oransjeriet» av Gro Dahle, Cappelen Damm (2024).

Hjemplaneten har ikke hatt vill skog på over 20.000 år. Den er en ørken med kunstig beplantning og vanningsanlegg drevet av gigantiske isfjell hentet fra verdensrommet.

Menneskene har i tusenvis av år holdt på med terraforming av planeter i galaksen. De er nå bosatt på flere av disse og samlet i en konføderasjon.

Oransjeriet er et romskip hvor besetningen er delt inn i gartnere og ingeniører. De er spydspissen, og observerer og undersøker planeter for kolonisering. De er på et farlig og langsiktig oppdrag, og reiser i hundrevis av år. Mesteparten av denne tiden tilbringes i dvale.

Det har skjedd en katastrofe. En enorm solstorm på stjernen H1560 (Djevelens øye) har slått ut det meste av elektronikk på Oransjeriet, og ødelagt søsterskipet Arboretet. Mange er døde, og reserver må hentes opp av dypdvale.

Hovedpersonen, Nesle, har valgt å slette personlige minner (ikke uvanlig for de som reiser lenge). Nesle er ikke frisk etter den bråe oppvåkningen, og hen vil ikke tåle en ny nedfrysning. Nesle får en embot som støtte av terapeuten Hassel og legen Kvist.

Emboten Poppel kan være samarbeidspartner, elsker, tjener og venn. Etter innhenting av prøver på et par planeter blir det bestemt at Nesle ikke kan være med tilbake til hjemplaneten. Nesle og Poppel blir etterlatt på en planet med vann og skog, og spørsmålet er om sivilisasjonen der er fredelig eller ei.

Dette er en spennende bok, en dystopi om ressurser, klimakatastrofe og kunstig intelligens. En uvanlig reise til uvanlige verdener. Samhandlingen og det ujevne maktforholdet mellom mennesket Nesle og emboten Poppel er noe å reflektere over.