Herold

Til tross for at sykefraværet går ned på landsbasis, peker pilene oppover for ett fylke og flere yrkesgrupper.

Det sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) sank fra 6,6 prosent til 6,5 prosent fra andre til tredje kvartal i 2025. Det legemeldte fraværet falt fra 5,1 prosent til 4,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser ferske tall fra Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB). De fleste sektorer, fylker og demografiske grupper følger nedgangen, men Finnmark går i motsatt retning. Finnmark går mot strømmen Finnmark er det eneste fylket i landet med økning i legemeldt sykefravær for både kvinner og menn. – Finnmark har fortsatt høyt sykefravær og er det eneste fylket i landet der vi ser en økning. Dette skyldes primært høyt sykefravær i helse- og sosialtjenesten, sier fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark, Kristin Røymo, til ABC Nyheter. Andre næringer i Finnmark har derimot nedgang, blant annet industri, varehandel og undervisning. Røymo presiserer at utviklingen hun omtaler gjelder kun Finnmark: – Det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke, og det er derfor svært viktig at virksomhetene i helse- og sosialtjenestene i Finnmark finner løsninger for å få ned sykefraværet, sier hun. Hun legger til: – Vi ser at det varierer mellom kommunene hvilke næringer som har økning og nedgang i sykefraværet i Finnmark. Dette indikerer at årsakene kan være lokale og variere fra kommune til kommune. Ikke en midlertidig svingning – i Finnmark Ifølge Røymo er økningen i Finnmark en del av en langvarig trend: – Ser vi på årstallene bakover, har Finnmark hatt et økende sykefravær siden 2018. Sykefraværet i fylket var i 2024 ett prosentpoeng høyere enn i 2018. For å finne et like høyt nivå i Finnmark i 3. kvartal må vi tilbake til 2010, sier Røymo. Hva slags sykefravær øker i Finnmark? Nav peker på tre utviklingstrekk i Finnmark: Størst økning innen muskel- og skjelettlidelserØkning innen allment og uspesifisertMindre økning innen psykiske lidelser (en nasjonal trend, men også tydelig i Finnmark) – Det er helse- og sosialfeltet i Finnmark som driver økningen. De nasjonale økningene i enkelte yrker, som sjåfører, billettselgere og primærnæringer, forklarer ikke utviklingen i Finnmark, understreker Røymo. Hun advarer om ringvirkninger i en region som allerede mangler arbeidskraft: – Med stor arbeidskraftmangel i Finnmark kan fravær belaste de som er igjen. Det kan igjen skape mer fravær. Hun opplyser at Nav vil gå i dialog med arbeidsgivere og fastleger i Finnmark om mulige tiltak. Yrker som skiller seg ut Uavhengig av Finnmark viser flere yrkesgrupper en tydelig økning i sykefravær: Spesielt yrker med fysisk krevende oppgaver viser økning nasjonalt: Bønder og husdyrprodusenter: 3,7 → 3,9 % Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske: 3,8 → 4,0 % Bil-, drosje- og varebilsjåfører: 6,9 → 7,1 % Billettselgere: 4,1 → 4,4 % Kundebehandlere: 5,9 → 6,1 % Store utslag i små yrkesgrupper Små yrkesgrupper har store prosentvise endringer, men nivåene ligger fortsatt høyt: Biologiske yrker mv.: 3,4 → 18,4 % Torg- og markedsselgere: 2,9 → 13,3 % Ukjent yrke: 4,9 → 7,0 % Kategorien «ukjent yrke» kan være påvirket av mangelfulle registreringer eller ufullstendige opplysninger. Teknologiyrker og eldre arbeidstakere Også enkelte teknologiyrker viser økning i sykefraværet: Databasedesignere og systemadministratorer: 3,0 → 9,4 % Borefagsoperatører: 5,1 → 5,2 % Blant menn i alderen 65–69 år øker sykefraværet svakt – fra 4,7 til 4,8 %– mens det går ned i alle andre aldersgrupper. Innvandrere fra østeuropeiske EU-land skiller seg ut Sykefraværet faller tydelig blant norskfødte arbeidstakere – fra 5,0 til 4,6 %. Derimot står sykefraværet i praksis stille for innvandrere fra østeuropeiske EU-land. For gruppen samlet sett er endringen marginal, hvor den lå på 6,3 % i 2024 til 6,3 % i 2025, med en økning på 0,4 %, ifølge tallene. For arbeidstakere fra Asia, Afrika, Sør-Amerika, østeuropeiske land utenfor EU, Oseania og andre vestlige land faller sykefraværet.