Herold

Etikkrådet mener at det foreligger stor risiko for at selskapet Prosegur bryter menneskerettighetene. Likevel benytter Statkraft datterselskapets vakttjenester i Brasil.

Lohkh saemiengïelesne.

I september 2024 ekskluderte Norges Bank vaktselskapet Prosegur fra oljefondets investeringer etter anbefaling fra Etikkrådet.

– Hendelsene som rådet har sett på, gjelder drap, voldsbruk og trakassering som har rammet særlig sårbare grupper, skriver Etikkrådet i sin rapport.

Det var Dagens Næringsliv som omtalte saken først.

Anklages for menneskerettighetsbrudd

Prosegur er en av verdens største leverandører av vakttjenester og holder til i store deler av Sør-Amerika.

Selskapet har over 180.000 ansatte.

Etikkrådet mente at det forelå stor risiko for at Prosegurs datterselskap, Segurpro, kunne bidra til krenkelser av menneskerettighetene.

Illustrasjonsbilde: Voktere skal ha begrenset bevegelsesfriheten til quilombolagrupper i Brasil. På bildet er det er hus tilhørende et quilombasamfunn.

Selskapet har blant annet blitt anklaget for voldsbruk mot stammefolket quilombolaene i Brasil.

Selv om Norges Bank har ekskludert selskapet og Etikkrådet ser en stor sjanse for menneskerettighetsbrudd, har statseide Statkraft ikke avsluttet avtalen med vaktselskapet.

Skal ha brukt vold mot lokalbefolkning

Etikkrådet fremhever en hendelse i 2020 hvor titalls maskerte vektere brukte slagvåpen, pepperspray, gummikuler og sjokkgranater mot rundt 150 personer bosatt i et omstridt område.

En av de skadde var blitt skutt 10 ganger i ryggen med gummikuler

Etikkrådet, 2024

Rapporten beskriver hvordan Segurpros vektere har hindret stammegruppene fra å nå sine tradisjonelle leveområder og viktige ferdselsmuligheter.

– Segurpro skal ha truet, overvåket, trakassert og begrenset bevegelsesfriheten til quilombolabefolkningen, står det i Etikkrådets rapport.

Disse hendelsene trekkes frem i etikkrådets rapport

• I 2020 gikk sikkerhetsvakter i selskapet til angrep på 150 personer bosatt i et omstridt område. Vaktene brukte slagvåpen, pepperspray, gummikuler og sjokkgranater mot beboerne.
• I 2022 ble en antatt tyv skutt og drept av en ansatt i Segurpro under et vaktoppdrag.
• Vakter i Segurpro skal ha truet, overvåket, trakassert og begrenset bevegelsesfriheten til quilombolabefolkningen.

Prosegur avfeier anklagene om menneskerettighetsbrudd. Les svaret deres nederst i saken.

Fanget ikke opp

Segurpro har levert vakttjenester ved Statkrafts anlegg i Brasil siden 2018. I 2023 ble kontrakten fornyet, og den løper frem til april 2026.

– Dessverre ble Etikkrådets rapport og Norges Banks ekskludering av morselskapet Prosegur ikke fanget opp da kontrakten ble fornyet i 2023, skriver Statkrafts internasjonale pressekontakt Marte Lerberg Kopstad i en e-post til NRK.

Hun forteller at Statkraft gjennomførte en bakgrunnssjekk av selskapet, men at prosessen er delvis automatisk og delvis manuell.

– Vi gjennomgår rutiner for å sikre at slike saker fanges opp raskere, opplyser Kopstad.

Kopstad forteller at Statkraft ikke har registrert noen negative hendelser knyttet til Segurpro ved anleggene i Brasil.

Kopstad forteller videre at de tar Etikkrådets vurdering på alvor, men sier at de står i en annen situasjon enn Oljefondet.

– Det er prinsipielle forskjeller mellom å være finansiell investor og operativt selskap: En investor kan selge seg ut umiddelbart, mens Statkraft som kunde må sikre kontinuitet i sikkerhetstjenester for å beskytte ansatte og anlegg, skriver Kopstad.

Statkraft har hatt dialog med Segurpro for å avklare om nødvendige tiltak er iverksatt.

– Basert på denne informasjonen, vil vi vurdere det videre samarbeidet.

– Tar lett på urfolks menneskerettigheter

Samerådet mener det er svært alvorlig at norske selskaper samarbeider med aktører som anklages for menneskerettighetsbrudd.

– At Statkraft er involvert i sterkt kritikkverdige forhold i Brasil er del av et større bilde hvor Statkraft ser ut til å ta lett på urfolks menneskerettigheter, sier Eirik Larsen, leder i menneskerettighetsavdelingen i Samerådet.

Eirik Larsen i Samerådet var nylig på befaring ved Statkrafts vannkraftanlegg i Chile, hvor selskapet også har mottatt kritikk.

Han trekker også paralleller til Fosen-saken og Statkrafts prosjekter i Sør-Amerika:

– Her hjemme er Fosen-saken ett eksempel, og Statkraft er både involvert og drifter andre kritikkverdige prosjekter i Sør-Amerika.

– Vi forventer at norske statseide selskaper opptrer som foregangsaktører på menneskerettighetsområdet, langt utover det som følger av vertslandets regler, legger han til.

Reagerer

Statkraft sier at de har hatt en grundig gjennomgang av Segurpro.

Pressekontakt Kopstad reagerer på Samerådets anklage om at de er involverte i menneskerettighetsbrudd i Brasil.

– Dette er grunnløse påstander. Vi tar menneskerettigheter og urfolks rettigheter på alvor.

Statkraft har sitt hovedkontor i Oslo.

Hun sier at de ikke bruker bevæpnede vakter og at de heller ikke har noen rapporterte menneskerettighetsbrudd knyttet til bruk av vakttjenester ved deres anlegg i Brasil.

– Vi har tett oppfølging av de som jobber med vakthold og gjennomfører blant annet menneskerettighetsopplæring, sier Kopstad.

Avfeier også menneskerettighetsbrudd

Prosegur sier til NRK at de følger internasjonale standarder for menneskerettigheter i selskapet.

– Hverken Prosegur eller noen av deres datterselskaper har blitt siktet eller dømt for noen menneskerettighetsbrudd, sier Fernando Geijo Nares.

Han opplyser om at Prosegur likevel tar anklagene på alvor og jobber med å styrke forebygging og kontroll i selskapet.

– Statkraft har vist interesse for denne saken, og vi vil mer enn gjerne gi dem all relevant informasjon.

Disse tiltakene jobber Prosegur med

• Jevnlig trening tilpasset situasjonen for ansatte, med fokus på menneskerettigheter og konflikthåndtering.
• Tydelige regler og dokumentasjon for å sikre lik oppførsel og redusere risiko.
• Flere lag med bedriftsledelse overvåker og vurderer regelmessig virksomheten for å sikre ansvarlig atferd blant ansatte og styrke selskapets fokus på menneskerettigheter.

Kilde: Kommunikasjonsdirektør Fernando Geijo Nares