Budsjettkutt som rammer de svakeste
Jeg leste i Budstikka i dag om Paal og andre i tilsvarende situasjon som mister store deler av dagtilbudet sitt i Bærum.
Paal har Downs syndrom, og som andre i hans situasjon har han derfor begrenset mulighet til å formidle den inngripen det har i hans hverdag at dagtilbudet blir så betydelig redusert.
Hvordan kan vi som bor i en av Norges rikeste kommuner, godta at de mest sårbare av oss skal bli rammet når kommunen gjør nedskjæringer på budsjettet?
Jeg kan ikke bidra med innspill i budsjettforhandlingene, men siden jeg er pensjonist, har jeg mulighet til å bidra med «arbeidskraft» for å hjelpe.
Jeg går ut fra at det er nedbemanning på dagsenteret Fagnatun som er en av grunnene til at Paal og andre får endret sin hverdag så dramatisk. Kanskje trengs det hjelp til skyss for å bringe til og fra senteret? Jeg er overbevist om at vi er mange pensjonister i Bærum som er villige til å hjelpe.
For min del har jeg erfaring fra Home-Start, som er en viktig bidragsyter for å hjelpe familier med behov for støtte.
Jeg håper mange ansvarlige i kommunen og politikere leser dette og gir oss frivillige en mulighet for å bidra slik at Paal og mange av de som er i samme situasjon, får opprettholde et tilbud som betyr veldig mye i deres liv.
Et råkjør uten oversikt
Medfølelse med mennesker i krise