Herold

Uenighet i byggesaker er ikke noe nytt i Asker eller i andre kommuner. Det er heller ikke nytt at profesjonelle aktører og kommuner tolker regelverk og praksis ulikt. Nettopp derfor har vi et forvaltningssystem med prosedyrer for saksbehandling, tilsyn, vedtak og klage. Dette skal sikre rettssikkerhet, forutsigbarhet og tillit for alle parter.

Det er i dette perspektivet jeg mener at den pågående mediedekningen av en konkret byggesak i Asker reiser prinsipielle spørsmål som fortjener en bredere og mer nyansert diskusjon.

Fratar arkitekten ansvarsretten: – Langt over terskelen

Forvaltningens særlige ansvar:

Når en kommune uttaler seg offentlig om pågående eller omstridte byggesaker, har den et særskilt ansvar for språkbruk, presisjon og proporsjonalitet. Kommunen er ikke én part blant mange, men forvaltningsmyndighet med makt til å fatte vedtak som kan få store konsekvenser, også utover den enkelte sak.

Sterke karakteristikker og ladede begreper brukt i offentligheten, før en sak er avklart gjennom ordinære klageprosesser, kan få betydelige konsekvenser for omdømme, tillit og næringsutøvelse. Dette gjelder særlig når vurderinger av faglig integritet, pålitelighet og profesjonalitet løftes frem i media.

Proporsjonalitet og rolleforståelse:

Det er legitimt og nødvendig at kommunen fører tilsyn og reagerer på avvik der det er grunnlag for det. Men reaksjonsform, ressursbruk og kommunikasjon må stå i et rimelig forhold til sakens karakter og alvor.

I en tid hvor Asker kommune selv har erkjent betydelige utfordringer innen byggesaksbehandling, knyttet til kapasitet, effektivitet, kultur, og forutsigbarhet, er det ekstra viktig at dialogen med profesjonelle aktører preges av nøkternhet, faglighet og gjensidig respekt.

Næringslivets betydning:

Asker er avhengig av sterke fagmiljøer innen arkitektur, bygg og eiendom for å lykkes med kvalitetsutvikling, bærekraftige løsninger og god stedsutvikling. Disse miljøene må kunne utøve sin virksomhet uten frykt for at mindre faglige uenigheter i en enkelt sak eskaleres til offentlig omdømmekonflikt.

Det betyr ikke at mulige feil skal feies under teppet. Men det betyr at uenighet må håndteres innenfor de rammene forvaltningssystemet er ment å gi med respekt for rettssikkerhet og likebehandling.

En nødvendig prinsipiell diskusjon:

Denne debatten handler ikke om hvem som har rett i én konkret sak. Den handler om hvordan vi som lokalsamfunn ønsker at samspillet mellom kommune og næringsliv skal fungere.

Skal uenighet håndteres gjennom formelle, ryddige prosesser eller gjennom mediesaker preget av sterke karakteristikker og eskalering? Jeg mener svaret bør være det første. Det er til det beste for kommunen, for næringslivet og for tilliten som hele byggesakssystemet er avhengig av.

Mener bygget ikke stemmer med tegningene: – Alvorlige anklager