Herold

Saken Avisa Nordland publiserte 7. januar gir etter mitt syn et misvisende bilde av både faktum og situasjonen i Meløy kommune. Det gjelder både saklighet, presisjon og forholdsmessighet mellom overskrift, vinkling og innhold.

Dette gjelder særlig bruken av begreper som «lederflukt», «interne konflikter», «Sendt på hjemmekontor» og at organisasjonen skal være «rystet». Disse karakteristikkene står ikke i rimelig forhold til verken sakens faktiske innhold eller den dokumentasjonen Avisa Nordland selv har hatt innsyn i.

Avisa Nordland har, etter begjæring, fått innsyn i en rekke dokumenter knyttet til de åtte lederne som omtales i saken. Denne informasjonen viser at det kun er én av sakene – forholdet mellom Merethe Skille og Meløy kommune – som kan beskrives som reelt konfliktfylt. Denne saken ble dessuten løst i minnelighet, slik det ofte skjer i arbeidslivstvister. At partene hadde ulike standpunkter, er verken uvanlig eller dramatisk; tvert imot er dette et naturlig element i komplekse personalsaker.

For de øvrige lederavgangene foreligger det ikke dokumentasjon som underbygger påstander om konflikt, utilbørlig press eller ufrivillig fratreden. Flere har sluttet av helt ordinære årsaker: ny jobb, pensjon eller personlige valg. Å samle disse sakene under én dramatisk fortelling om gjennomgående konflikt og «lederflukt» gir derfor et uriktig bilde av realitetene.

Det mest problematiske er at konklusjonene i saken ikke samsvarer med faktagrunnlaget. Påstanden om «dyre lederavtaler» er misvisende. Denne typen avtaler er ikke uvanlig i arbeidslivet og brukes ofte for å sikre inntekt i overgangsperioder. I Meløy er 2 av 3 lederavtaler inngått med forbehold om at etterlønn avkortes dersom vedkommende går over i ny jobb. I de tre tilfellene som gjelder etterlønn, ble to av avtalene også avkortet fordi de ansatte faktisk gikk over i nye stillinger. Etterlønn er dermed håndtert nøkternt og gjelder kun 3 av de 8 sakene Avisa Nordland omtaler. Det er skuffende at avisen ser ut til å legge mer vekt på klikk og dramatikk enn på saklig, nøktern og nyansert journalistikk. Dette fremstår særlig uheldig med tanke på at Avisa Nordland i høst ble felt i PFU for en sak hvor Meløy kommune ble feilaktig fremstilt.

Videre utelates helt sentrale rammebetingelser. Meløy kommune har stått i en svært krevende omstilling, blant annet som følge av et akkumulert underskudd på over 90 millioner kroner ved utgangen av 2023. I en slik situasjon har det vært stilt klare krav til handlekraft fra både politisk og administrativ side. Som kommunedirektør må man ofte stå i krevende saker der ulike hensyn må veies mot hverandre. Etter mitt syn har dette blitt håndtert på en tilfredsstillende måte, blant annet gjennom rekruttering av nye ledere til sentrale stillinger når tidligere kommunalsjefer har valgt å slutte.

Det er heller ikke uvanlig at kommuner benytter ekstern juridisk bistand i krevende personalsaker, særlig for å sikre korrekt saksbehandling etter arbeidslivets regelverk. Slike tiltak gjøres nettopp for å unngå at ansatte påføres urett, og for å forhindre at konflikter eskalerer til langvarige og kostbare rettsprosesser. I mange tilfeller bidrar dette til å redusere, ikke øke, kommunens samlede kostnader.

Når Avisa Nordland samlet sett gir inntrykk av at Meløy kommune har vært preget av betydelige kostnader knyttet til sluttavtaler, gjennomgående intern konflikt, omfattende lederflukt og en organisasjon som nå skal være «rystet», mener jeg dette er en fremstilling som ikke er dekkende for virkeligheten. Den bidrar til å skape et uriktig inntrykk av både ledelse og organisasjon, og står ikke i rimelig forhold til dokumenterte fakta.

Det er legitimt og nødvendig at pressen stiller kritiske spørsmål til kommunal ledelse. Det er derimot ikke legitimt å overdrive, generalisere og dramatisere på en måte som ikke har tilstrekkelig dekning i faktagrunnlaget.