Herold

Trønder-Avisa lanserte i romjula en artikkelserie som vi har kalt «Den stemmeløse gutten». Serien beskriver hvordan en 15 måneder gammel gutt døde. Obduksjonsrapporten konkluderer med at det ikke var et naturlig dødsfall. Dødsfallet ble etterforsket i to omganger, og foreldrene ble siktet, men begge ganger henlagt på grunn av manglende bevis. Trønder-Avisa har fått innsyn i etterforskningsmaterialet tilknyttet Vanvikan-saken, som den ble kalt. Målet har vært å finne ut hvem gutten var, hvilke spor han rakk å sette – og om han egentlig fikk den hjelpen han trengte.

Konklusjonen etter en gjennomgang av flere tusen sider med dokumenter, og samtaler med de sentrale aktørene, er at den lille gutten er blitt sviktet. Gutten har aldri hatt noen som har snakket sin sak. Dette til tross for at Stortinget har hatt forslag på bordet om at døde barn skal ha rett til advokat i tilfeller der barnets foreldre blir siktet. Et forslag fra Høyre og Frp om en slik lovendring ble stemt ned i odelstinget i 2008, fem år før gutten i Vanvikan ble funnet død.

Stortingspolitiker Mats Henriksen (Frp)er rystet etter Trønder-Avisas artikkelserie. Til avisa sier han at han vil ta til orde for en lovendring. Henriksen, som kom inn på Stortinget sist høst, tar med seg historien om gutten fra Vanvikan inn til sin stortingsgruppe. Han ønsker en nasjonal diskusjon om dette. Det mener vi er helt på sin plass.

– Når foreldre siktes,trenger de ikke lenger føle det samme motivet til å opplyse saken og kan la egne interesser gå foran barnets. Da mister også det døde barnet noen som kan tale og ivareta barnets sak spesielt. Det har vist seg å være svært viktig at barn får sin egen advokat som kan ivareta dets interesser, sier juridisk rådgiver Line Duesund Svendsen i Stine Sofies stiftelse i et intervju knyttet til artikkelserien. Stiftelsen har jobbet for barns rettssikkerhet i 25 år. I 2006 satt Ada Sofie Austegard, pårørende, stifter og daglig leder av Stine Sofies stiftelse, i Fornærmedeutvalget. Der foreslo Austegard å endre straffeprosessloven slik at døde barn skulle få rett til bistandsadvokat. «Utvalgets øvrige medlemmer slutter seg ikke til forslaget», heter det i utredningen. Fire år senere sendte stiftelsen selv et lovforslag til justisdepartementet om å innføre en rett til bistandsadvokat for barn som er drept, og hvor en har mistanke om at en eller begge omsorgspersoner står bak ugjerningen.

Forslaget var en del av et høringsnotat som lovavdelingen sendte ut i februar 2013. Lovforslaget er fremdeles ikke behandlet av Stortinget. Det er smått utrolig at det fortsatt står uavklart. Vi håper nå at Henriksen følger dette opp i Stortinget, og får dette på plass.

Også barneombud Mina Gerhardsen mener dagens system har svakheter og at det bør vurderes endringer som kan sikre at døde barn ikke forblir stemmeløse i straffesaker.

Vi håper denne serien fører til en bredere debatt om nettopp dette. Gutten fra Vanvikans stemme ble aldri hørt. Og dessverre er ikke denne historien unik. Det er et hull i lovverket som svekker rettssikkerheten til døde barn, og slik kan vi jo ikke ha det.